Borgerlig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Borgerlig er et ord som har flere betydninger. Ordet kommer fra borger, en som bor i ‘borgen’, det vil si byen. Borgerskapet er historisk en bestemt samfunnsklasse som står i motsetning til bondestanden; i Norge ble uttrykket borger benyttet om handelsfolk som hadde fått borgerbrev. Senere ble uttrykket i mange land brukt som betegnelse på den klassen som befinner seg mellom «vanlige folk» (bønder og arbeiderklasse) og adelstanden, og som i tillegg til sin tradisjonelle betydning (som handelsfolk typisk med borgerbrev) også består av embedsmenn og akademikere. Borgerlig benyttes også som en kulturell beskrivelse knyttet til denne klassens kultur. I tillegg kan ordet borgerlig bety sivil (som motsetning til kirkelig, eller som angår det private, som i borgerlig/sivil/privat rett, motsatt offentlig rett). I betydningen som sivil kan begrepet også vise til det borgerlige demokratiet, som har samme betydning som liberalt demokrati. Borgerlig er i moderne tid også en beskrivelse brukt om et visst politisk segment, avledet av den eldre betydningen som samfunnsklasse. I opplysningstiden og på deler av 1800-tallet var borgerskapet i stor grad i opposisjon til de konservative standsinteressene – adelen og kirken – og gikk inn for liberale reformer av samfunnet. I ny tid kan borgerlig i politisk forstand betegne de partiene som er videreføringen av 1800-tallet borgerlige klasseinteresser, i første rekke liberale, liberalkonservative og moderat konservative partier. I denne betydningen kan begrepet avgrenses mot arbeiderbevegelsen til venstre, og høyreradikale og høyrepopulistiske bevegelser til høyre; begrepet kan dermed sies å tilsvare sentrum-høyre og den moderate høyrefløyen i moderne politisk forstand. Den moderne politiske betydningen er i en viss grad også knyttet til den kulturelle betydningen beskrevet over.