![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Extent_of_territorial_control_in_sri_lanka.png/640px-Extent_of_territorial_control_in_sri_lanka.png&w=640&q=50)
Borgerkrigen på Sri Lanka
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den etniske konflikten på Sri Lanka er en strid mellom den singalesiske majoriteten (ca. 74 % av befolkningen) og den tamilske minoriteten (ca. 18 % av befolkningen) på Sri Lanka. Regjeringen som representerte den singalesiske majoriteten vant en militær seier i konflikten 18. mai 2009. The Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) kjempet for et hjemland for den tamilske minoriteten i nord- og østdelene av Sri Lanka i en konvensjonell krig. Etter frigjøringen fra kolonimakten Storbritannia i 1948, ble forholdet mellom de to største befolkningsgruppene stadig mer anstrengt. Siden «Black July» i 1983 har det vært væpnede stridigheter, for det meste mellom regjeringsstyrkene og separatistbevegelsen LTTE, ofte kalt tamiltigrene.
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon. |
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Etnisk konflikt på Sri Lanka | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Kart over Sri Lanka med omtrentlig markering av områder LTTE kontrollerte helt (rødt), delvis (brunt) og regjeringskontrollert (gult og hvitt, dvs resten av landet/øya) | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Junius Richard Jayawardene (1983-1989) Ranasinghe Premadasa (1989-93) (død) Dingiri Banda Wijetunge (1993-94) Chandrika Kumaratunga (1994-2005) Mahinda Rajapaksa (2005- nåtid) Rajiv Gandhi(1987- 1989) (død) | ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
95 000 (2001) 111 000 (2005) 150 900 (2006) | 6 000 (2001) 11 000 (2005) 8 000 (2006) | ||||||
Tap | |||||||
28.708 - 32.000 SLA militære drept frem til 2009 1.500 IPKF soldater drept 1987-1990, 3.703 SLA militære drept fram til 18. januar 2009 siden 2006 | 22 390 drept fram til 27. nov. 2008 9 000 hevdet drept ifølge regjeringen i 2008 27 639 drept fram til 18. mai 2009 |
Såvel LTTE som regjeringshæren har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene samt anvendelse av barnesoldater. Ifølge FN døde mellom 80 000 og 100 000 mennesker.[1]
Som en av verdens dødeligste væpnede konflikter, har den forårsaket betydelige skader på befolkning, miljø og landets økonomi. Hundretusener har flyktet, spesielt tamiler til Europa og Canada, men også til India. LTTE har gjennomført terrorangrep på militære, politiske og sivile mål som den meste fiendtlige innstilte parten i krigen, og ble erklært som terroristorganisasjon og deretter forbudt i tretti land, som USA, Japan, Brasil, Australia, Canada og landene i EU. I februar 2002 ble det ved hjelp av megling fra Norge undertegnet en våpenhvileavtale som ble overvåket av Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM), en nordisk sivil observatørstyrke. Dette var oppfattet som en mulighet for varig fred etter lang tids blodige stridighetene.
Etter sammenbrudd av fredsforhandlinger i 2003 blusset imidlertid konflikten opp igjen. I januar 2008 sa regjeringen opp fredsavtalen, men partene hadde da i praksis vært i krig med hverandre det seneste halvannet året. I løpet av denne perioden, ble hundrevis av militære og sivile på begge sider drept. Ifølge SLMM brøt begge parter våpenhvilen; LTTE gjennomførte flere selvmordsangrep og utløste claymoreminer, mens regjeringsstøttede dødsskvadroner likviderte mennesker mistenkt for samarbeid med tamiltigrene.
Etter at den voldelige situasjonen eskalerte fra slutten av 2005, brøt åpen krig ut på nytt i juni–juli 2006 da LTTE stengte slusene i Mavil Avu i øst. Regjeringen lanserte en rekke militære offensiver som i løpet av 2007 drev ut tamiltigrene fra det østlige Sri Lanka, og deretter i 2008 den nordvestlige delen av øya langs vestkysten. I november 2008 hadde regjeringsstyrkene klarte å ta seg fram til de tamilske opprørernes «hovedstad» Kilinochchi. Etter meget blodige sammenstøt fra november 2008 til januar 2009 klarte soldatene i regjeringshæren å ta kontroll over Kilinochchi, Paranthan og Elefantpasset.
Tamiltigrene led alvorlige militære nederlag i Mullaittivu-distriktet nordøst i landet. I kjølvannet av dette inntok regjeringssoldatene de sikre sonene for internflyktningene, og opptil 115 000 internt fordrevne flyktninger kom seg ut 3. mai 2009. Samtidig ble tamiltigrene jaget inn på en halvøy mellom Nanthikandal-lagunen i vest og Det indiske hav i øst, med byen Mullaittivu under regjeringens kontroll i sør. 17. mai hadde regjeringsstyrkenes sluttoffensiv presset inn tamiltigrene i en enklave på 0,24 km² territorium, og etter all sannsynlighet ble majoriteten av de gjenværende 50 000 internflyktninger i den tredje og siste sikkerhetssonen evakuert fra kampsonen.
Tamiltigrene sa allerede lørdag 16. mai at de ville legge ned våpnene, men nektet å overgi seg til regjeringsstyrkene som inntok enklaven vest for Vellamullivaikka, og kom inn i en voldsom kamp, som sluttet morgenen 18. mai. LTTEs politiske og militære ledelse skal ha blitt utslettet, og ubekreftede opplysninger påstår at LTTEs leder Velupillai Prabhakaran ble drept under sluttstridighetene. Krigen er formelt betraktet som avsluttet, men konflikten som er grunnlaget for krigen er fremdeles ikke løst.