Blokkeringsfrie bremser
From Wikipedia, the free encyclopedia
Blokkeringsfrie bremser (ABS-bremser) betegner bremser som sikrer at hjulene (fly, bil, motorsykkel) ikke låser når man trykker hardt på bremsen ved å regulere hvor mye bremsekraft som kommer til hjulene. Opprinnelig var dette et tysk begrep: AntiBlockierSystem, forkortet ABS, og det er mest kjent under denne forkortelsen.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Systemet består av:
- 1: fartssensorer på hvert enkelt hjul som registrerer hvor fort hjulene går rundt
- 2: ventiler som kan regulere bremsetrykk til hvert enkelt hjul eller hjulsett, og
- 3: en styringsenhet
Sensorene måler hjulets rotasjonshastighet og registrerer om et hjul er i ferd med å låse. Dersom det er tilfelle, sørger ABS-systemet for å minske bremsetrykket. Hjulet øker da rullehastigheten og beholder veigrepet. Samtidig er det også mulig å styre bilen. Når hjulet øker hastigheten, blir bremsekraften igjen slått på. Denne syklusen repeteres flere ganger per sekund inntil bremsepedalen slippes.
I en nødsituasjon skal man ikke pumpebremse om bilen er utstyrt med ABS, man bare presser pedalen hardt inn og lar ABS systemet kontrollere bremsingen mens man styrer med rattet. ABS-teknologien ble først utviklet for bruk på fly i 1929 av franskmannen Gabriel Voisin. Jensen FF ble den første bilen utstyrt med mekanisk ABS, i 1966. Første elektroniske system kom i 1971 da Chrysler, sammen med Bendix Corporation, leverte et system de kalte "Sure Brake" på modellen Imperial. Første elektroniske system på en motorsykkel kom med modellen K100 fra BMW i 1988.