Blåtrykk (stofftrykk)
tekstiltrykk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Blåtrykk (stofftrykk) er en teknikk der tekstilet påføres et reserveringsmiddel (beskyttelsesmiddel) i et bestemt mønster, før stoffet farges med indigo. Reserveringsmiddelet – som regel en type voks – hindrer fargepigmentet i å trenge inn i stoffet, og det oppstår dermed et mønster i kontrasten mellom farget og ufarget stoff.[1][2]
Blåtrykk har lang tradisjon i Østerrike og Tyskland (Blaudruck), Tsjekkia (Modrotisk), Slovakia (Modrotlač) og Ungarn (Kékfestés). Den var også alminnelig på øya Bornholm på 1800-tallet.[3] Teknikken ble i 2018 oppført på UNESCOs liste over den immaterielle kulturarv.[3]
Håndverkerne bruker opptil 300 år gamle mønsterblokker for å lage mønstrene som kan ha både lokal opprinnelse, tilhøre alment utbredte stilarter, eller ha en religiøs, kristen forankring.[3]
Stofftrykket kom for alvor til Europa på 1700-tallet. Nederlenderne begynte å produsere med blått, da det blå kinesiske porselenet var på moten. Fra Tyskland spredte blåtrykket seg videre til resten av Europa.[4]
- Trykkplater for mønsteret (Mähren).
- Ferdige stoffer (Strasbourg).
- Borddekorasjon (Pulsnitz, Sachsen).
- Her er voks eller beskyttende pasta trykket på stoffet med trykkblokk, og deretter er hele stoffstykket farget i indigobad. Resultatet gir et blått tekstil med hvitt mønster. Bilde fra Blaudruckerei Wagner i Bad Leonfelden i Mühlviertel, Østerrike.Foto: Karl Gruber (2018)
- Her er det trykket med indigo på hvitt stoff, slik at mønsteret fremstår i blått på hvit bakgrunn. Bilde fra Tittling Museumsdorf i Tyskland.Foto: Wolfgang Sauber (2008)