Biblia pauperum (latin for «De fattiges bibel») eller bildebibel var en type illustrerte, religiøse bøker som skal ha hatt stor utbredelse I Europa fra 1200-tallet og framover. Boka inneholdt bilder fra Bibelen sammen med korte forklaringer og bibelsitat som vanligvis var skrevet på latin. Bildene var opprinnelig enkle pennetegninger, seinere ofte fine tresnitt, som gjenga Jesu liv med gammeltestamentlige bilder og profetord på samme side. Etter at boktrykkerkunsten ble utviklet i Tyskland på 1450-tallet, var utgaver av Biblia pauperum blant de første bøkene som kom. De ble trykt både som blokkbøker, det vil si bøker satt sammen av ettbladstrykk laget i helsides tresnitt, og som bøker der teksten var satt med flyttbare typer.
Side i en tysk Biblia pauperum fra ca. 1455 i form av en blokkbok der illustrasjonen er trykt som tresnitt og håndkolorert og det meste av teksten er skrevet for hånd. Arkene, som måler 27 x 20 cm og har trykk bare på den ene sida, er limt med de tomme baksidene mot hverandre.
Side fra en Biblia pauperum, «fattigmannsbibel», i form av en blokkbok trykt 1460–1470. Boka er satt sammen av enkeltbladstrykk utført i blokktrykk, det vil bildetrykk der hele boksida er skåret ut i ett stykke.
Enkeltblad fra en Biblia Pauperum med judaskysset i det sentrale billedfeltet på den ene siden og Judas og sølvpengene på den andre. Teksten er skrevet på nedertysk, med rubrikker i rimede hexametre på latin. Fragmentet ble funnet hos en bonde på Fyn rundt 1700. I 1783 kom det til Det Kongelige Bibliotek blant papirer etter historikeren og bibliotekaren Hans Gram (1685–1748).