Bevisstløshet
tilstand / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bevisstløshet er en tilstand der alle de prosessene i storhjernebarken som hemmer funksjoner som sansing, tenking, følelse, hukommelse og handling er (midlertidig eller permanent) opphørt. En bevisstløs person kan ikke erkjenne sin egen og omgivelsenes eksistens. og vedkommende reagerer lite eller overhodet ikke på påvirkninger utenfra.[1][2]
I norsk strafferett defineres begrepet «bevisstløs» annerledes.[3]