Bernhard von Bülows regjering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bernhard von Bülows regjering var en regjering i Tyskland (Det tyske keiserrike) fra 17. oktober 1900 til 10. juli 1909.
Regjeringen Bülow sto for utbygning av sosiallovgivningen, særlig under innflytelse av Arthur von Posadowsky-Wehner. Bülows politikk ble støttet av de konservative og Zentrum, som blant annet representerte landbruks- og industriinteresser.[1]
Tyskland førte i Bülow-regjeringens tid, en aggressiv politikk mot Frankrike, blant annet under den første marokkokrisen (1905-1906). Denne politikk førte imidlertid kun internasjonal isolasjon av landet.
Da Bülow og partiet Zentrum i 1907 ble uenige om kolonialpolitikken, oppløste Bülow Riksdagen.[2] Han søkte deretter støtte for sin politikk hos konservative, nasjonalliberale og venstreliberale (Bülow-blokken).
Etter den såkalte Daily Telegraph-saken i 1908, mistet Bülow keiser Vilhelm IIs tillit.[3] Keiseren hadde i et intervju med avisen, uttalt seg udiplomatisk om forholdet mellom Tyskland og Storbritannia. Bülow leste trolig igjennom intervjuet på forhånd, men overlot det deretter til underordnede i utenriksdepartementet å avgjøre om det skulle trykkes. Embetsmennene innså ikke sakens realitet, og da intervjuet ble trykket, var skandalen et faktum. Bülow reserverte seg dessuten mot keiserens uttalelser, som følte seg sveket.
Regjeringen gikk av i juli 1909, etter at Bülow-blokken ikke hadde klart å bli enige om skattepolitikken.[2]