Beleiringen av Vicksburg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Beleiringen av Vicksburg var den siste militære aksjonen i Vicksburg-felttoget i den amerikanske borgerkrigen. Generalmajor Ulysses S. Grant og hans Army of the Tennessee krysset Mississippi-elva og drev Konføderasjonens armé under generalløytnant John C. Pemberton inn i de defensive linjene rundt festningsbyen Vicksburg i Mississippi.
Beleiringen av Vicksburg | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: den amerikanske borgerkrigen | |||||||
Siege of Vicksburg av Kurz og Allison | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
USA | CSA | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Ulysses S. Grant | John C. Pemberton | ||||||
Styrker | |||||||
77 000 | 33 000 | ||||||
Tap | |||||||
4835 | 32 697 (29 485 overgav seg) |
To store angrep mot festningsverkene den 19. og 22. mai 1863 ble slått tilbake med store tapstall. Grant bestemte seg derfor for å beleire byen fra 25. mai av. Garnisonen var uten muligheter for å få forsterkninger, forsyningene var nesten uttømt og etter å ha holdt ut i mer enn 40 dager, gav garnisonen til slutt opp og overgav seg den 4. juli. Sammen med kapitulasjonen til Port Hudson den 9. juli, gav dette unionsstyrkene full kontroll over elva Mississippi, noe de også beholdt ut krigen.
Den konfødererte overgivelsen etter beleiringen av Vicksburg blir noen ganger regnet, sammen med general Robert E. Lees nederlag i Gettysburg dagen før, som vendepunktet i krigen. Den avskar også kommunikasjon med konfødererte styrker i området vest for Mississippi i resten av krigen. Byen Vicksburg nektet å feire Uavhengighetsdagen i rundt 80 år etterpå på grunn av resultatet i beleiringen og overgivelsen.