Beleiringen av Cuneo i 1691
From Wikipedia, the free encyclopedia
Beleiringen av Cuneo ble utkjempet den 28. juni 1691 under Niårskrigen i Piemonte-Savoie, i dagens Nord-Italia. Beleiringen var en del av felttoget til kong Ludvig XIV mot Victor Amadeus, hertugen av Savoie, som hadde gått inn i Storaliansen året før. Beleiringen var et forsøk på å få fotfeste i Piemonte, slik at marskalk Catinat og arméen hans da kunne overvintre øst for Alpene. På grunn av inkompetanse hos de to franske kommandantene og det at en styrke fra keiseren nådde frem til byen, ble beleiringen mislykket. Resultatet var at franskmennene mistet mellom 700 og 800 mann. Selv om de franske styrkene hadde tatt Nice i vest og Montmélian i nord, var den lille styrken til Catinat dårlig utrustet og tvunget på defensiven. Ludvig XIV ga så Amadeus et generøst fredstilbud, men hertugen, som nå hadde fått forsterkinger fra Det tysk-romerske riket, regnet seg selv mektig nok til å fortsette kampen.