From Wikipedia, the free encyclopedia
Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk[lower-alpha 1][1] var en av 15 delrepublikker i Sovjetunionen. Republikken var en av de fire opprinnelige republikkene som dannet Sovjetunionen i 1922 sammen med Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk.
| Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk Belarusiske SSR | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка | |||||||
| Sovjetrepublikk 1919–1991 | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Proletarer i alle land, foren dere! | |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 1. januar 1919 | ||||||
| Opphørt | 25. august 1991 | ||||||
| Hovedstad | Minsk | ||||||
| Areal | 207 600 km² | ||||||
| Befolkning | 10 199 709 (1989) | ||||||
| Bef.tetthet | 49,13 innb./km² | ||||||
| Styreform | Sovjetisk sosialiststat | ||||||
| Offisielle språk | Belarusisk og russisk | ||||||
| Valuta | Sovjetisk rubel (карбованець) | ||||||
| Historie | |||||||
| Epoke | Mellomkrigstiden Andre verdenskrig Den kalde krigen | ||||||
| • 1. januar 1919 | Proklamert som republikk | ||||||
| • 31. juli 1920 | Sovjetrepublikk | ||||||
Forløper
Litauisk-belarusisk SSR Andre polske republikk Reichskommissariat Ostland Bezirk Bialystok Reichskommissariat Ukraina Etterfølger Belarus | |||||||
| Erklært uavhengig | |||||||
I dag del av    | |||||||
Delrepublikken var en av de viktigste i Sovjetunionen og grenset mot den ukrainske, den russiske, den litauiske og den latviske delrepublikken samt Polen.[2] I 1991 ble Sovjetunionen oppløst og den uavhengige republikken Belarus (den gang kalt Hviterussland på norsk) ble etablert.
Belarus (kalt Hviterussland på norsk) var før første verdenskrig en del av det russiske keiserdømmet, og erklærte seg selvstendig for første gang 25. mars 1918 under navnet Den belarusiske folkerepublikken. Republikken fikk imidlertid ikke leve lenge, og ble gitt tilbake til russerne like etter at krigen tok slutt. 1. januar ble Den sosialistiske sovjetrepublikken Belarus oppretta. Den levde heller ikke lenge, og ble etter kort tid en del av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og den nyoppretta Litauisk-belarusiske SSR. Den sistnevnte republikken gikk i oppløsning samme året, 1919, da den polsk-sovjetiske krig pågikk. Da krigen mot Polen tok slutt i 1921, ble det belarusiske territoriet fordelt mellom Polen, Russland og den gjenoppretta Sosialistiske sovjetrepublikken Belarus, som ble med på å grunnlegge Sovjetunionen i 1922 og endra navn til Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Det polske autonome distriktet ble oppretta i Belarusiske SSR i 1932, men mista den autonome statusen i 1935. I september 1939 annekterte Sovjetunionen det polskstyrte Vest-Belarus og gjorde det til en del av Belarusiske SSR. En del av området ble seinere overført til Litauiske SSR.
Da FN ble oppretta etter andre verdenskrig, ble Belarusiske SSR tildelt et sete i generalforsamlinga, sammen med Sovjetunionen og Ukrainske SSR. Etter augustkuppet i 1991, erklærte Hviterussand seg selvstendig fra Sovjetunionen 25. august. Republikken fikk navnet Republikken Belarus 19. september samme år. 8. desember undertegna Belarus Minsk-avtalen sammen med Russland og Ukraina, som gjorde at Sovjetunionen ble erstatta av Samveldet av uavhengige stater (SUS).
Ifølge sovjetiske tall fra 1959, var 89 % av innbyggerne i Belarusiske SSR hviterussere, 16 % var polakker, rundt 1 % var ukrainere, mens under 1 % var russere.
De største byene var Minsk, Brest, Gomel, Hrodna, Mogilev, Vitebsk og Bobrujsk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.svg)
