![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Beiyang_fleet.jpg/640px-Beiyang_fleet.jpg&w=640&q=50)
Beiyangflåten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Beiyangflåten (tradisjonell kinesisk: 北洋艦隊, forenklet kinesisk: 北洋舰队, pinyin: Běiyáng Jiànduì) var en av de fire moderniserte flåtestyrker som ble til i Kina mot slutten av Qing-dynastiets tid. Flåtene ble i stor utstrekning fremmet av Li Hongzhang, som var visekonge av Zhili. De fire flåtestyrkene bestod, foruten av Beiyangflåten, av Nanyangflåten, Fujianflåten og Guangdongflåten.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Beiyang_fleet.jpg/320px-Beiyang_fleet.jpg)
Beiyangflåten ble raskt den dominerende flåtestyrke i Øst-Asia, og ble omtalt som «Asias beste» mot slutten ved 1880-årene. Den hadde en rekke større skip bygd i Tyskland eller Storbritannia.
Flåtens hovedkvarter var på Liugongøya utenfor havnebyen Weihaiwei i provinsen Shandong.
Men under den første sino-japanske krig (1894–1895) led den alvorlig nederlag. Den ble slått under sjøslaget ved Yalu, og de kinesiske krigsskip som hadde reddet seg etter dette slaget tok da tilflukt i basen i Weihaiwei. Japanerne angrep og knuste restene av flåten i havnen den 2. februar 1895. Øverstkommanderende admiral, Ding Ruchang, begikk deretter selvmord.