Avskoging
From Wikipedia, the free encyclopedia
Avskoging er et fenomen at et område som tradisjonelt har vært skogsbevokst helt eller hovedsakelig har mistet preget av skogslandskap, enten permanent eller midlertidig inntil ny skog har vokst fram. Fenomenet er et resultat av arealbruksendringer på grunn av jordbruk, gruvedrift, bebyggelse, eller ved ukontrollert felling av visse treslag.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/View_from_macmillans_lookout_-_benambra.jpg/640px-View_from_macmillans_lookout_-_benambra.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Lushoto.jpg/640px-Lushoto.jpg)
Både permanent og midlertidig avskoging med fører som regel store endringer i grunnlaget for de ulike artene som lever der til å eksistere. Dersom avskogingen er betydelig i utstrekning og omfang kan det føre til at arter forsvinner for godt, og i ytterste konsekvens dør ut. Det siste er spesielt aktuelt i habitat som er sårbare i seg selv, for eksempel i overgangssoner (eksempelvis i Sahel, som ligger mellom ørken og skog).
Det skjer også en viss naturlig avskoging, spesielt gjennom skogbranner og svedjebruk. Slik avskoging er gjerne ikke ønskelig, men allikevel ofte ikke så kritisk som annen avskoging. I mange tilfeller drar faktisk artene nytte av skogbrannene, spesielt på litt sikt. Man kan også i en viss grad hevde at mange arter, som lever i områder der det ofte herjer skogbranner, har tilpasset seg en slik syklus.