Aurhelle
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aurhelle er et sammenkittet, mer eller mindre hardt jordlag et stykke under overflaten. Aurhelle dannes helst i områder med rikelig nedbør og råhumus som overflatelag. Når vannet renner gjennom laget av råhumus, får det stor løsningsevne og vasker ut mineraler fra det øverste laget. De løste forbindelsene, særlig jernforbindelser, aluminiumforbindelser og fosforforbindelser, men også silikater og humus-stoffer, avsettes lenger nede og kitter jormaterialet sammen til en aurhelle. Den er hard som sement og vanntett, og etter arten av sammenkittingsmateriale kalles den leiraurhelle når den er laget av leire, humusaurhelle når den er laget av humusstoffer og jernaurhelle når den er laget av jernforbindelser. Humusaurhellen er svart, jernaurhellen er rustrød på farge.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Aurhelle, som i Danmark kalles «al», var en av hovedårsakene til at det i Danmark var så vanskelig å dyrke heden. Man må bryte gjennom det kompakte jordlaget om det skal bli ordentlige avrenningsforhold i jorden. Man måtte derfor bruke dybdepløying da heden ble oppdyrket.
Løvetann er en av få planter som kan bryte gjennom aurhelle.