Arketype

Arketype (fra gresk arkhetypos, grunnbetydning «urbilde, forbilde, mønster»),^[1] også skrevet arketyp, er en original tekst eller et dokument, men kan også forstås som et originalbilde, originaltype eller en nedarvet måte å tenke og føle på. Begrepet benyttes i områder knyttet til atferd, historisk psykologi og litterær analyse. En enkel definisjon er at arketype henviser til et typisk eksempel på noe, eller den opprinnelige modellen av noe som andre har kopiert fra.^[2]

Anima Jungiana: Carl Gustav Jung, grunnlegger av analytisk psykologi, bygde Bollingen-tårnet i 1923 ved Obersee (ved Zürichsjøen). Et rundt tårn inspirert av middelalderen fungerte som et fristed for å skrive og for å kunne «gå i seg selv». Jung hugget greske og latinske inskripsjoner samt astrologiske og alkymistiske symboler, som skal beskrive individuasjonsprosessen, i en kubisk stein.

Litterært

Innen litteraturkritikk betegner arketype det opprinnelige, mønster, modell for noe som er laget eller dannet etter; en urform. Bruk av arketyper i spesifikke skrifter er en helhetlig tilnærming, som kan hjelpe skriften å vinne universell aksept. Dette er ettersom leserne kan forholde seg til og identifisere seg med figurene og situasjonen, både sosialt og kulturelt. Ved å distribuere vanlige arketyper kontekstuelt, har en forfatter som mål å formidle realisme til arbeidet sitt.^[3]

Arketypisk litteraturkritikk argumenterer at arketyper bestemmer litterære verks form og funksjon og at en teksts mening er formet av kulturelle og psykologiske myter. Kulturelle arketyper er de ukjente grunnformene personifisert eller gjort konkrete av tilbakevendende bilder, symboler eller mønstre (gjenkjennelige figurtyper som «luringen», «helgenen», «martyr» eller «helten») og som alle allerede har vært lastet med mening før de ble omfattes i et bestemt verk.^[4] For eksempel er en av de vanligste litterære arketypene helten som er generelt hovedpersonen i en fortelling og viser allestedsnærværende egenskaper som mot, utholdenhet, villig til å ofre seg og løfte seg når det kreves (tar utfordringen).^[3]

Christopher Booker (1937–2019), forfatter av The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories (2004), argumenterte for at følgende grunnleggende arketyper (som også sammenfaller med Carl Jungs arketyper) ligger til grunn for alle skjønnlitterære eller fiktive fortellinger:^[5]

• Overvinne monsteret
• Fra fattigdom til rikdom
• Søken
• Reise og retur
• Komedie
• Tragedie
• Gjenfødelse

Psykologi

Innenfor analytisk psykologi brukte den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, rundt 1919, begrepet om enkelte nedarvede og felles mønstre og billeder i det ubevisste sjelsliv. Visse former og enkelte sosiale roller vekker gjerne en gjenkjennende følelse i oss. Jung har erkjent at han var påvirket av Platons eidos (teorien om idéverden), som han beskrev som «den formulerte betydningen av et urbilde som det ble representert symbolsk med.»^[6] I Platons hulelignelse ble ideene beskrevet som eksisterende der hele tiden forut for mennesket. Jung hevdet at platoniske arketyper er metafysiske ideer, paradigmer eller modeller, og at virkelige ting anses å være bare kopier av disse modellideene.^[6] Arketyper er imidlertid ikke lett gjenkjennelige i Platons verk på den måten Jung forsto dem.^[7]

Ifølge Jungs psykologi er arketyper medfødte potensialer som kommer til uttrykk i menneskelig atferd og opplevelser. De er skjulte former som aktiveres når de kommer inn i bevisstheten og er formet av individuelle og kulturelle erfaringer.^[8] Begrepet arketyper er et sentralt aspekt ved Jungs teori om det kollektive ubevisste, som antyder at det er universelle opplevelser som er iboende i den menneskelige opplevelsen. Eksistensen av arketyper kan utledes fra ulike kulturelle fenomener, som fortellinger, eventyr, kunst, myter, religioner og drømmer.^[9]

Etymologi

Arketype har en kompleks etymologi. Det er dannet fra gresk arkhetypon, «forbilde, mønster, modell, figur på segl», intetkjønn av adjektiv arkhetypos, sammensatt fra gammelgresk ἄρχω, arkhē, «begynnelse, opprinnelse, første sted», og τύπος, túpos, «modell, type (symbol), slag, merke av et slag».^[10] Den gresk endelsen arkhē- var basert på substantivet arkos, «høvding, hersker», som ga arkont^[11] og som var en tittel på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson i antikkens Hellas.^[12] Det gikk videre inn i vesteuropeiske språk via latin archi- som i erkebiskop og arkitekt.^[11] Endelsen túpos har gitt lånordet type, som blant annet betyr «form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe».^[13] Det har også gitt ord som typisk og typograf.^[14]

Referanser

1. arketyp, NAOB
2. «archetype», Cambridge Dictionary
3. Definition of Archetype, Online Literary Device.
4. Delahoyde, Michael: «Archetypal Criticism», Introduction to Literature, Washington State University
5. Christopher, Booker (2004): The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories. London: Continuum. ISBN 978-0826452092. OCLC 57131450.
6. Knox, Jean (2003): Archetype, Attachment, Analysis: Jungian Psychology and the Emergent Mind. New York: Brunner-Routledge. ISBN 978-1583911280; s. 35.
7. Nagy, Marilyn (1991): Philosophical Issues in the Psychology of C. G. Jung: Portraits, Policies, Programs, and Practices. Albany, NY: State University of New York Press. ISBN 978-0791404515; s. 157.
8. Stevens, Anthony (2006): «The archetypes» (kapittel 3), Papadopoulos, Renos, red.: The Handbook of Jungian Psychology: Theory, Practice and Applications, Routledge, ISBN 978-1583911488
9. Stevens, Anthony (2015): Living Archetypes: The selected works of Anthony Stevens. Oxon: Routledge. ISBN 978-1-317-59562-5; s. 141.
10. «archetype (n.)», Online Etymology Dictionary
11. Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury Reference, s. 33-34
12. «archon (n.)», Online Etymology Dictonary
13. type, NAOB
14. De Caprona, Yann (2013): Norsk Etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 644

Se også

• Anima og animus
• Drømmetydning
• Selvet
• Idé

Eksterne lenker

• (en) Archetypes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons