Antropocen
geologisk epoke / From Wikipedia, the free encyclopedia
Antropocen (IPA-uttale: /antropose:´n/) er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare dette.
Forskjellige startdatoer for antropocen er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som 1960-årene. Maksimalverdier av radioaktivt nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelsen av antropocen er sprengingen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har siden 2008 diskutert om antropocen skal vedtas som en anerkjent underavdeling av geologiske perioder.
Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelt som samfunsfag, historie, filosofi, litteratur og kunst. Tidsepoken for antropocen og de økologiske implikasjonene reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt, omfanget og metodene for humanistisk tenkning og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen». En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller endog katastrofale for store deler av verden. Dermed setter mennesket føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Innenfor filosofien omhandler miljøfilosofi menneskets forhold til naturen. Innenfor disiplinen mener de såkalte økomodernistene at antropocen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen». Motsatt mener andre filosofer at en «omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».