Alkalitet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alkalitet, eller alkalinitet, er vannets evne til å nøytralisere sterk syre ved en bestemt pH-verdi. Alkalinitet er definert som vannets innhold av negative ioner med baseegenskaper.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Foruten hydroksider, karbonater og hydrogenkarbonater, har også negative ioner av silikater, fosfater, borater, arsenater, aluminater og humusstoffer, baseegenskaper.
Kapasiteten til å nøytralisere syre er lik den støkiometriske summen av basene i løsningen. I naturen utgjør alkalitet fra karbonat og bikarbonater mesteparten av total alkalitet. Dette skyldes oppløsning av karbonatholdige bergarter og eksistensen av karbondioksid i atmosfæren. I dystrofe innsjøer humussjøer vil humus kunne være en betydelig bidragsyter. Andre naturlige forbindelser som gir alkalitet inkluderer borat, hydroksid, fosfat, silikat, nitrat og sulfid. Løsninger produsert i et laboratorium kan inneholde et tilnærmet ubegrenset antall baser som bidrar til alkaliteten.
Likevekten mellom bundet og fri CO2 er en stabiliserende faktor for vannets pH-verdi
Alkalitet kan måles ved å titrere en prøve med en sterk syre inntil all bufferkapasitet til ovennevnte ioner er brukt opp.