Aktion T4
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aktion T4 (tysk; IPA: [akˈtsi̯oːn teː fiːɐ]) den systematiske ufrivillige avlivingen (skjønnmalt som «dødshjelp» eller eutanasi eller «Gnadentod») av antatt uhelbredelig fysisk og psykisk funksjonshemmede i det tredje rike. Mannskap, metoder og erfaringer fra T4 ble brukt til å gjennomføre massedrap på jøder under Aksjon Reinhardt, den mest intense drapsperioden under holocaust.[1][2] Pasientene ble fra 1939 avlivet med gass i seks anlegg i Tyskland og Østerrike.[3] Programmet var i utgangspunktet hemmelig.[4]
Benevnelsen ble første gang brukt i rettssaker mot leger som var involvert i avlivingene, og ble senere tatt i bruk av historiografer.
I oktober 1939 signerte Adolf Hitler et «eutanasinotat» som var tilbakedatert til 1. september 1939. Notatet ga dr. med. Karl Brandt og Reichsleiter Philipp Bouhler ansvaret for å realisere programmet. T4 ble gjennomført av Hitlers privatkanselli og ikke gjennom de statlige ministeriene. Avliving av funksjonshemmede småbarn begynte tidligere.