Agamer

Agamer
	Agama mwanzae fra Tanzania
	Nomenklatur
	Agamidae; Gray, 1827
	Populærnavn
	agamer
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Krypdyr
Orden	Skjellkrypdyr
	Økologi
Antall arter:	ca. 400
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Afrika, Asia, Australia, Europa
	Inndelt i
	Uromasticinae; Leiolepidinae; Amphibolurinae; Hydrosaurinae; Draconinae; Agaminae;

Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter. De er utbredt i Afrika (unntatt Madagaskar), Asia, Australia, og Sør- og Øst-Europa. Disse øglene ligner på, og fyller de samme økologiske nisjene, som iguanene i Den nye verden.

Quick Facts Rike, Rekke ...

Close

Utseende

Størrelsen varierer mye hos de ulike artene. Den australske Pogona microlepidota har en kroppslengde på bare 14 cm, mens seiløglen (Hydrosaurus amboinensis) kan ha en totallengde på 145 cm. Alle agamer har et stort, trekantet hode, lang hale og kraftige bein. Mange har skarpe klør for å grave med, eller klatre i trær. Synet er alltid godt, og akkurat som hos kameleoner og iguaner, kan noen arter skifte farge raskt. I motsetning til mange andre øgler, kan agamene ikke kaste halen ved å knekke den mellom to ledd. Noen arter kan derimot kaste halen ved å knekke den i et ledd, men halen vokser da aldri ut igjen. Det er vanlig med hakelapper og hudfolder. Enkelte agamer har svært spesielt utviklede hudfolder, som flygehuden hos flygeagamene, eller kragen til krageagamen. Mange har forstørrede skjell med tagger langs ryggen og på halen, noe som kan gi et eiendommelig utseende.

Levevis

Ulike agamer er tilpasset et liv i alle slags områder med varmt klima. Mange lever i ørkener, men de er også vanlige oppe i trærne i tropiske regnskoger. Noen er delvis akvatiske, og lever i, og ved bredden, av ferskvann. Agamer eter for det meste insekter og andre smådyr, men noen er delvis planteetere. Nesten alle artene legger egg.

Agamer har som regel territorier, og hannene vokter området sitt fra en plass med god utsikt. Forsvar av territoriet skjer ved å gi visuelle tegn til inntrengere. Dette kan gjøres ved fargeskifter, ved å løfte en framfot og bevege den i sirkel, eller ved å vise fram hakelapp eller ryggkam.

Systematikk

Søstergruppen til agamene er kameleonene. Sammen utgjør de gruppen Acrodonta, der tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Acrodontas søstergruppe er iguanene, som i likhet de fleste andre øgler, har tenner festet på innsiden av kjevebeinet. I linneansk systematikk regnes agamene som familien Agamidae. Genetiske undersøkelser viser at agamene kan fordeles på seks underfamilier, som vist i følgende kladogram:

Iguania

iguaner

Acrodonta

kameleoner (Chamaeleonidae)

agamer (Agamidae)

tornhaler (Uromastyx)

sommerfuglagamer (Leiolepis)

Amphibolurinae

seiløgler (Hydrosaurus)

	Draconinae

	Agaminae

Uromasticinae

Tornhaler (Uromastyx og Saara)

Leiolepidinae

Sommerfuglagamer (Leiolepis)

Amphibolurinae

Utbredelse: Australia og Ny-Guinea, én art i Sørøst-Asia

Noen arter og slekter:

Kameleonagam (Chelosania brunnea)
Krageagam (Chlamydosaurus kingii)
Torndjevel (Moloch horridus)
Vannagamer (Physignathus)
Skjeggagamer (Pogona)

Hydrosaurinae

Seiløgler (Hydrosaurus)

Draconinae

Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia

Noen slekter:

Praktøgler (Calotes)
Flygeagamer (Draco)
Vinkelagamer (Gonocephalus)

Agaminae

Utbredelse: Afrika, Asia, Europa

Acanthocercus
Egentlige agamer (Agama)
Brachysaura minor
Bufoniceps laungwalaensis
Laudakia
Paddehodeagamer (Phrynocephalus)
Sinaiagam (Pseudotrapelus sinaitus)
Trapelus
Xenagama

Europeiske arter

I Europa har agamene en svært begrenset utbredelse, men ganske mange arter, som hovedsakelig lever i Asia, har en utbredelse som så vidt går inn i verdensdelen.

Kaukasusagam (Laudakia caucasia)
Hardun (Laudakia stellio)
Flekket paddehodeagam (Phrynocephalus guttatus)
Soltitter (Phrynocephalus helioscopus)
Skjegget paddehodeagam (Phrynocephalus mystaceus)
Steppeagam (Trapelus sanguinolentus)

Litteratur

M. Honda m.fl. (2000). «Phylogenetic relationships of the family Agamidae (Reptilia: Iguania) inferred from mitochondrial DNA sequences». Zoological Science. 17 (4): 527–537. ISSN 0289-0003. doi:10.2108/0289-0003(2000)17%5B527:PROTFA%5D2.0.CO;2.
J.R. Macey, J.A. Schulte og A. Larson (2000). «Evolution and phylogenetic information content of mitochondrial genomic structural features illustrated with acrodont lizards». Syst. Biol. 49 (2): 257–277. ISSN 1076-836X. doi:10.1093/sysbio/49.2.257.
J.A. Schulte, J.P. Valladares og A. Larson (2003). «Phylogenetic relationships within Iguanidae inferred using molecular and morphological data and a phylogenetic taxonomy of iguanian lizards». Herpetologica. 59 (3): 399–419. ISSN 1938-5099. doi:10.1655/02-48.
D. Stuart-Fox og I.P.F. Owens (2003). «Species richness in agamid lizards: chance, body size, sexual selection or ecology?». J. Evol. Biol. 16 (4): 659–669. ISSN 1010-061X. doi:10.1046/j.1420-9101.2003.00573.x.
G.J. Witten (1993). «Family Agamidae». I C.G. Glasby, G.J.B. Ross og P.L. Beesley. Fauna of Australia Volume 2A Amphibia and Reptilia (PDF). AGPS Canberra. ISBN 978-0-644-32429-8.

Eksterne lenker

(en) Agamer i Encyclopedia of Life

(en) Agamer i Global Biodiversity Information Facility

(no) Agamer hos Artsdatabanken

(en) Agamer hos Fauna Europaea

(en) Agamer hos Fossilworks

(en) Agamer hos ITIS

(en) Agamer hos NCBI

(en) Kategori:Agamidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Agamidae – detaljert informasjon på Wikispecies
The Reptile Database - Agamidae
Animal Diversity Web: Agamidae
SriLankaReptile.com – Family Agamidae