Ada
programmeringsspråk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ada er et strukturert, statisk typet, imperativt og objektorientert høynivåspråk. Språkets strukturerte egenskaper er inspirert av ALGOL 58, Algol 60, ALGOL 68. De imperative egenskapene er hentet fra programmeringsspråket Pascal, mens de objektorienterte egenskapene er hentet fra Smalltalk, C++ og Eiffel.
- Annen betydning: Ada (navn)
Ada | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 1980 | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Objektorientert programmering, imperativ programmering, strukturert programmering | ||
Designet og utviklet av | Jean Ichbiah, S. Tucker Taft | ||
Typetildeling | forsiktighet, nominative, statisk, sterk | ||
Påvirket av | |||
ALGOL 68, Pascal, Modula-2, C++, Smalltalk, Java, Eiffel, Algol 60, Green, Ada 95 |
Ada ble opprinnelig konstruert for USAs forsvarsdepartement fra 1977 til 1983. Formålet var å lage en standard som skulle erstatte de mer enn 450 programmeringsspråkene som forsvarsdepartementet benyttet på denne tiden. Den første manualen til Ada kom i 1980.
American National Standards Institute (ANSI) standardiserte Ada i 1983. I 1987 ble denne standarden uten modifikasjoner godkjent som en ISO-standard. Denne versjonen av språket er også kjent som Ada 83 og Ada 87. I 1995 innførte ISO og ANSI i fellesskap en ny standard for objektorientert programmering, som kalles Ada 95. Deretter fulgte en oppdatering av de tekniske sidene ved språket, kjent som Ada 2005. Den siste utvidelsen av språket er kjent som Ada 2012.
Navnet Ada er hentet fra Ada Lovelace (1815–1852). Hun regnes for å være verdens første programmerer, og laget en beskrivelse av den mekaniske, generelle datamaskin til Charles Babbage (1791–1871).