ARA «Independencia» var et hangarskip i Colossus-klassen som først tjenestegjorde i Den canadiske marinen fra 1946-48 som HMCS «Warrior», deretter i Royal Navy fra 1948 til 1958 som HMS «Warrior» og til slutt i Den argentinske marinen som ARA «Independencia» fra 1959 til 1969.
ARA «Independencia» | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Land | Argentina | ||
Skipstype | Hangarskip | ||
Nummer | V1 | ||
Klasse | Colossus-klassen | ||
Bygget | 2. apr. 1945 ved Harland & Wolff, Belfast | ||
Kjølstrekking | 12. desember 1942 | ||
Sjøsatt | 20. mai 1944 | ||
Overtatt | 4. juli 1958 | ||
Operativ | 8. juli 1959 | ||
Ut av tjeneste | 1970 | ||
Skjebne | Solgt for opphugging 17. mars 1971 | ||
Note | Bygget som HMS «Brave» for den britiske marinen, men overført til Canda og satt i tjeneste som HMCS «Warrior» i 1944. Tilbakeført til britene i 1948 og solgt til Argentina i 1958. | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 14 250 tonn | ||
Lengde | 192,20 m | ||
Bredde | 24,40 m | ||
Dypgående | 6,60 m | ||
Framdrift | Dampturbiner, 40 000 hk | ||
Hastighet | 25 knop | ||
Rekkevidde | 8 500 nautiske mil ved 20 knop | ||
Bestykning | 24 × 40 mm kanoner (1×4 og 10×2) | ||
Mannskap | 1 075 | ||
Fly | 30 |
Hangarskipet ble bygget av Harland & Wolff i Belfast og skulle i utgangspunktet hete HMS «Brave». Skipet var tenkt brukt i Indiahavet under 2. verdenskrig, og ble derfor bygget for tropiske forhold.
Tjeneste i Den canadiske marinen
Skipet var ferdig den 24. januar 1946 og ble overført til Den canadiske marinen som HMCS «Warrior». Hun ankom havnen i Halifax den 31. mars 1946. Den canadiske marinen oppdaget i løpet av 1947 at skipet ikke passet i det kalde farvannet nord i Atlanterhavet. De gjorde en avtale med Royal Navy om å få et hangarskip av Majestic-klassen i stedet for å bygge om HMCS «Warrior».
Tjeneste i Royal Navy
Hangarskipet returnerte til Storbritannia og ble satt i tjeneste som HMS «Warrior» (R31) 23. mars 1948. I september 1949 ble skipet overført til reservestyrkene, men i juni 1950 ble hun satt i operativ tjeneste for å transportere tropper og fly under Koreakrigen. I 1952-53 ble skipet bygget om og deretter satt i tjeneste igjen i 1954. Allerede 14. desember 1954 ble hun enda en gang bygget om og oppgradert. Etter den siste ombyggingen deltok hun under testingen av Storbritannia sin første hydrogenbombe. I februar 1958 ble skipet tatt ut av tjeneste og lagt for salg.
Tjeneste i Den argentinske marinen
Hangarskipet ble solgt til Argentina i 1958 og satt i tjeneste 8. juli 1959 som ARA «Independencia» (V-1).
Jetfly ble aldri brukt ombord ARA «Independencia», flygruppen bestod av Vought F4U-5 Corsair jagerfly frem til desember 1965. Disse ble erstattet av Sud T-28P Fennec angrepsfly fra 1966. North American SNJ-5C Texan ble brukt som treningsfly og lette angrepsfly fra begynnelsen av karrieren til hangarskipet.
I 1962 fikk ARA «Independencia» Grumman S-2 Tracker anti-ubåtsfly. I tllegg ble helikoptre av typene Sikorsky S-55 og Sikorsky HSS-1 Seabat brukt ombord.
Argentina hadde i perioden ARA «Independencia» var i bruk gjentatte grensekonflikter med Chile, og hangarskipet mistet en Corsair i kamphandlinger 9. november 1965.
Da hangarskipet ARA «Veinticinco de Mayo» ble satt i tjeneste i 1969, ble ARA «Independencia» overført til reservefltåen i 1970. I 1971 ble skipet solgt for opphugging.
- David Donald og Daniel J. March, red. (2001). «Argentina». Carrier Aviation Air Power Directory. Norwalk: AIRtime publishing. s. 84-91. ISBN 1-880588-43-9.
- Bernhard Ireland (2005). «Independencia». The Illustrated Guide to Aircraft Carriers of the World. London: Hermes House. s. 241. ISBN 1-84477-746-4.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.