120-film

120-film er et populært filmformat for stillbilder introdusert av Kodak for kameraet Brownie no. 2 i 1901. Det var opprinnelig rettet mot amatørfotografer, men i dette markedet ble det senere erstattet med 135-film. 120-film og dens nære slektning, 220-film, er fremdeles i bruk, og er de filmtypene i mellomformat som er lett tilgjengelig for både profesjonelle og amatører.

Originale 120- og 620-filmspoler og en moderne 120-filmspole med en moderne, eksponert 120-fargefilm

Kjennetegn ved formatet

120-film er nominelt 60 mm bred, men måler faktisk om lag 61 mm eller 2,4 tommer. Filmen er rullet opp på en åpen filmrull som opprinnelig var laget av tre med metall-klemmer, senere med i bare metall og til slutt med av plast. Lengden på filmen er vanligvis fra 76 cm opp til 84 cm,^[1] og er festet til en strimmel med papir som er noe lenger og bredere enn filmen. Dette støttepapiret beskytter filmen mens den er viklet opp på rullen, og har litt ekstra lengde slik at filmen kan settes i og tas ut av kameraet i dagslys. Bildenummeret for tre standard bildestørrelser er trykket på papirremsen.

220-formatet ble introdusert i 1965 og har samme bredde som 120-film, men med omtrent dobbelt lengde på filmen og dermed dobbelt så mange eksponeringer per rull. I motsetning til 120-film, er det ingen papirremse bak filmen, men en innledende og avsluttende papirende på selve filmstrimmelen. Dette resulterer i en lengre film på rullen, men det er ingen trykte bildenumre. Videre kan ikke denne filmen brukes i gamle kameraer som har et rødt vindu som viser bildenummeret, uten at kameraet blir modifisert. Også, siden filmen alene er tynnere enn en film med et underlag av papir, kan det være nødvendig med en spesiell trykkplate å oppnå riktig fokus. Noen kameraer er i stand til å bruke både 120- og 220- film. Disse vil enten ha en mulighet for å justere trykkplaten for riktig filmtype (f.eks. Pentax 6x7, Mamiya C220 eller Mamiya C330), eller de vil trenge spesielle bakstykker (f.eks. Pentax 645 eller Kowa Six).

Spesifikasjonene for 120- og 220-film er definert i standard ISO 732. Tidligere utgaver av ISO 732 også følger internasjonale standarder for 127-og 620-film formater.

Negativstørrelser

Pentax 6×7 speilreflekskamera

120-film kan brukes til flere negativstørrelser.

120 negativstørrelser

Navn	Størrelsesforhold	Nominell størrelse (mm)	Eksponeringer
			120	220
6 × 4,5 cm	1.35:1	56 × 41.5[2]	15 eller 16†	30-32
6 × 6 cm	1:1	56 × 56	12 eller 13	24-27
6 × 7 cm	1,20:1	56 × 67	10	21
6 × 8 cm	1,37:1	56 × 77	9	19
6 × 9 cm	1,50:1	56 × 84	8	18
6 × 12 cm	2,1:1	56 × 118	6	12
6 × 17 cm	3:1	56 × 168	4	9
6 × 24 cm	4:1	56 × 224	3	6

^†Bestemmes av brukeren på nye kameraer. Hvis en rull bare er bare delvis brukt kan en ujevnhet dukke opp der rullen berører fremføringen i det bakre magasinet, og dette kan forstyrre bildet. Dette er ikke et problem når det blir gjort 15 eksponeringer på filmen, da avstanden mellom bildene på filmen er større, og heller ikke hvis kameraet ikke blir brukt i mellomtiden.

Negativmasken for 6×9 cm format har det samme størrelsesforholdet som standard 36 x 24 mm-bilder på 135-film. 6×7-masken forstørres nesten nøyaktig til 8×10 tommers papir. 6×4,5 er den minste og rimeligste filmrullformatet; utstyr for å ta bilder i denne størrelsen er også det letteste.

De brede 6×12, 6×17, og 6×24 cm masken er laget av spesialkameraer for panoramafotografering. De fleste av disse kameraene bruker objektiver som er beregnet for storformatkameraer.

Kameraer for 120-film bruker gjerne størrelsen på negativet som en del av navnet f.eks. Pentax 6×7 (6×7 cm), Fuji 617 (6×17 cm), og mange 645s (6×4,5 cm). Antall '6' generelt, og ordet "seks' er også ofte brukt i navngi kameraer f.eks. Kiev 60 og Pentacon Six.

Referanser

1. Hicks, Roger W. (2006). «Handling 120 film». Arkivert fra originalen 28. november 2009. Besøkt 11. desember 2009.
2. 645NII specifications Arkivert 18. mars 2010 hos Wayback Machine., Pentax.