![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/Fra_%25C3%2598degaardens_Ver._Arbeidere.jpeg/640px-Fra_%25C3%2598degaardens_Ver._Arbeidere.jpeg&w=640&q=50)
Ødegården Verk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ødegården Verk eller Ødegården Apatittgruver i Bamble i Telemark er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra 1872.
Ødegården Verk | |
![]() | |
Gruvearbeidere ved Ødegården Verk sør for Feset i Bamble i 1910-årene | |
Generelt | |
Drift: | 1872-1926 1941-1945 |
Gruveselskap: | Compagnie Française des Mines de Bamble Bamble Apatitt A/S (1915-1926) |
Metaller: | Apatitt, Thoritt, Rutil,Titanitt |
Driftstype: | Både underjordsdrift og dagbrudd |
Utvunnet: | Opptil 10 000 tonn årlig |
Arbeidsstyrke: | Opptil 800 mann |
kilde: | [http://Ødegårdens verk] |
Ødegården Verk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Grunnlagt | 1872 | ||
Opphørt | 1945 | ||
![]() Ødegården Verk 58°57′39″N 9°33′28″Ø |
Gruvekomplekset var opprinnelig anlagt for utvinning av apatitt gjennom både sjaktgruver og dagbrudd. Apatitt ble brukt som råstoff til fremstilling av gjødsel. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til 10 000 tonn av mineralet årlig. Noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.[1][2]
Ødegården Verk ligger rundt 1 km før for E18, ved Feset mellom Kragerø og Brevik.[2] Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: til Åby øst i Åbyfjorden, til Brevikstranda i Brevikstrandfjorden i sørøst, eller til Isnes mot sør, 300 meter vest for Valle.[3] Senere ble det bygget en kabelbane fra gruvene og ned til havnen ved Isnes. Kabelbanen kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene.
Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende skapolitt-hornblendestein som ble beskrevet av den norske geologen Waldemar Christofer Brøgger i 1934 som ødegårditt.[4] Hovedsakelig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig karbonat-rik hydroksylapatitt. Brøgger kalte dette mineralet dahllite, etter Tellef Dahll og hans bror Johan Martin Dahll, som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.[5]