From Wikipedia, the free encyclopedia
Tytebær, tyting eller tyttebær (Vaccinium vitis-idaea)[1] er ein om lag 10 cm høg eviggrøn busk med krypande rotsystem, oppreiste skot og spreidde lêraktige blad med innrulla kant. Blomstrane er lysraude eller kvite og klokkeforma, og sit i endestilte klasar.
Tytebær | |
Tytebær | |
Status | |
Status i verda: Livskraftig | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Rekkje: | Karplantar Tracheophyta |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
Orden: | Lyngordenen Ericales |
Familie: | Lyngfamilien Ericaceae |
Underfamilie: | Vaccinioideae |
Slekt: | Bærlyngslekta Vaccinium |
Art: | Tytebær V. vitis-idaea |
Vitskapleg namn | |
Vaccinium vitis-idaea |
Tytebærlynget er ein nøysom plante, men for å setje frukt, treng han ikkje så lite lys. Dei beste tytebærstadene er difor nyhogde hogstflater på mark med låg bonitet, typisk på tørre furumoar. Tytebær et utbreidd over heile Norden og går i Jotunheimen opp til 1800 moh. Arten er kaldt-temperert og arktisk cirkumpolær.
Det er to underartar av V. vitis-idaea, ein i Eurasia og ein i Nord-Amerika. Dei skil seg i storleiken på blada:
Tytebæret oppå tuva
Frå «Tytebæret» av Aa.O. Vinje |
Tytebæret er raudt, og vert moge utpå hausten. Det inneheld rikeleg med organiske syrer, herunder konserverande benzosyre. Tytebærsyltetøy og tytebærsaft er derfor holdbar.
I eldre tid vart tytebærsaft bruka for oppbevaring av kjøt. Tytebær og tytebærsaft har vore bruka medisinsk, blant anna mot feber. Ein har òg koka te på tytebærblada.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.