From Wikipedia, the free encyclopedia
«The First Noel» (òg skrive «The First Noël» og «The First Nowell») er ein tradisjonell, klassisk og engelsk julesong, truleg frå tidleg moderne tid, men kanskje eldre.[1] «Noel» er eit arkaisk engelsk ord for jul, opphavleg lånt inn frå fransk.[2][3] Songen skildrar hendingar frå juleevangeliet som at englane talar til hyrdane, julestjerna og dei tre vise menn.
The First Noel har nummer 682 i Roud Folk Song Index. Melodien er uvanleg blant engelske folkemelodiar sidan han består av ein musikalsk frase som vert repetert to gonger, etterfølgd av eit refreng som er ein variasjon av denne frasen. Alle tre frasane endar på tersen i skalaen. Ein trur at melodien er ein versjon av ein tidlegare melodi sungen i eit kyrkjegallerikor. Ein tvilsam rekonstruksjon av denne tidlegare versjonen finst i New Oxford Book of Carols.[4]
I den noverande forma har songen opphav frå Cornwall, og vart først publisert i Carols Ancient and Modern (1823) og Gilbert and Sandys Carols (1833), som begge vart redigerte av William Sandys og arrangert, redigert og med ekstra tekst av Davies Gilbert for Hymns and Carols of God. I dag vert songen framført som ein salme i fire delar i eit arrangement av den engelske komponisten John Stainer, som først vart publisert i hans Carols, New and Old i 1871.[1] Variasjonar på temaet er inkludert i Victor Hely-Hutchinson sin Carol Symphony.
Den amerikanske folkeminnesamlaren James Madison Carpenter spelte inn fleire tradisjonelle versjonar av songen i Cornwall tidleg på 1930-talet. Desse versjonane er tilgjengelege på nettet gjennom Vaughan Williams Memorial Library.[5][6][7]
Songen vart gjendikta på svensk av Eva Norberg i 1974 som «Vid Betlehem en vinternatt». Han bruker den engelske melodien frå 1833. Han er med i Den svenska psalmboken 1986, 1986 års Cecilia-psalmbok, Psalmer och Sånger 1987, Segertoner 1988 og Frälsningsarméns sångbok 1990 som nr 128 under «Jul». Han er også med i Finlandssvenska psalmboken 1986 som nr 48 under «Trettondagen». Etter «Gå, Sion, din konung att möta» er dette salmem som inneheld «Var glad» flest gonger, med 24 gjentakingar.
Ordet «noel» eller «nowell» blei ofte brukt i refreng i carol-songar frå mellomalderen til tidleg moderne tid; som i «Sir Christèmas» frå Ritson-manuskriptet,[8], «Nowell sing we now all and some» i Trinity Carol Roll[9] og «Nowel - out of youre slepe arise and wake» i Selden Carol Book, alle frå 1400-talet.[10]
Som med mange andre traderte folkeviser finst det ulike versjonar av teksten. Variantane under er henta frå New English Hymnal (1986) (som er den brukt i Henry Ramsden Bramley og John Stainer si Carols, New and Old),[11][12] Ralph Dunstan sin versjon i Cornish Songbook (1929)[13] og Charles Lewis Hutchins sin versjon i Carols Old and Carols New (1916).[14]
New English Hymnal.[12] | Cornish Songbook.[13] | Carols Old and Carols New.[14] |
---|---|---|
1. The first Nowell the angel did say Was to certain poor shepherds in fields as they lay; |
1. O well, O well, the Angels did say To shepherds there in the fields did lay; |
1. The first Noel, the angels say To Bethlehem's shepherds as they lay. |
2. They looked up and saw a star, Shining in the east, beyond them far: |
2. And then there did appear a Star, Whose glory then did shine so far: |
2. The shepherds rose, and saw a star Bright in the East, beyond them far, |
3. And by the light of that same star, Three Wise Men came from country far; |
3. And by the light of that same Star, Three Wise Men came from country far; |
3. Now by the light of this bright star Three wise men came from country far; |
4. This star drew nigh to the north-west; O'er Bethlehem it took its rest; |
4. The Star went before them unto the North West, And seemed o'er the City of Bethlehem to rest, |
4. Then drawing nigh to the northwest, O'er Bethlehem town it took its rest; |
5. Then entered in those Wise Men three, Full reverently upon their knee, |
5. Then enter'd in these Wise Men three, With reverence fall on their knee, |
|
6. Then let us all with one accord Sing praises to our heavenly Lord |
6. 'Tween an ox manger and an ass, Our Blest Messiah's place it was; |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.