Åsta Holth Vestlien (fødd 13. februar 1904 i Grue i Solør, død 16. mars 1999 i Kongsvinger) var ein norsk forfattar, kjent for fleire romanar om folket sitt, skogfinnar, som innvandra til Finnskogen.
| Åsta Holth | |
 | |
| Statsborgarskap | Noreg |
| Fødd | 13. februar 1904 Svullrya |
| Død |
16. mars 1999 (95 år) |
| Yrke | lyrikar, skribent |
| Åsta Holth på Commons | |
Ho var oppvaksen på finnetorpet Sør-Revholt (derfor etternamnet), og vart gift med Per Vestlien, bror av forfattaren Martin Vestlien. Av utdanning tok ho hagebruksskule og kunst- og handverk. Ho var tidleg aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).
Debuten hennar var forteljingane frå heimplassen, Den Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterpå kom diktsamlinga Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter kom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og kona hans Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), òg utgjeven igjen som Finnskogtrilogien (2002). Morsslekta hennar (Plate) er skildra i ein trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sokneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet.
På 1980-talet utgav ho novellesamlinga Nådens år (1982), Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennar siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjering. Fleire av bøkene er omsette, blant anna til russisk.
Politisk var ho medlem i Noregs Kommunistiske Parti og motstandar av NATO og EU. Ho var ei tid president i Republikken Finnskogen. Livet hennar er skildra i Sven R. Gjems, Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003).
Randi Brenden har skrive ein artikkel om Holth i Norsk Biografisk Leksikon, basert på si eiga doktoravhandling (2004). I 1995 vart Holth heidra med ei byste av kunstnar Skule Vaksvik.
Prisar og utmerkingar
- Kongens fortenestmedalje i gull
- Sunnmørsprisen 1955, for Kornet og Freden
- Melsom-prisen 1956
- Gyldendals legat 1963
- Språklig samlings litteraturpris 1964,
- Doblougprisen 1977
- Norsk-finsk kulturpris 1992.
- Hedmark fylkeskommunes kulturpris, 1995
- Riddar av 1. klasse av Finlands løves orden, 1994[1]
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
