Vêrteikn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vêrteikn er ulike metodar å føresjå vêret på ved hjelp av teikn i naturen eller almanakken. Vêrteikna oppstod i tida før moderne meteorologi og vêrvarsling via radio og andre media kunne gje folk meldingar om kva vêret kom til å verte dagen etter eller fleire dagar framover.
Vêrteikna vart ofte skildra i form av ordtak eller reglar, som gjerne gjekk i arv og som kunne lyda forskjellig frå stad til stad i landet. Enkelte vêrteikn knyt seg til særskilde plassar, som ein fjelltopp, medan andre vêrteikn knyt seg til korleis dyr (særleg insekt og fuglar) oppfører seg.
Mange av vêrteikna ein kjenner i dag har rot i meteorologiske fenomen, men langt frå alle stemmer. Her til lands har mange vêrteikn rot i at vêrsystema som oftast kjem vestfrå, så ved endringar i til dømes skydekke i vest, kunne ein ofte seie noko om korleis vêret truleg vart det neste døgeret.