Smeden og Bageren
From Wikipedia, the free encyclopedia
Smeden og Bageren er eit dikt av Johan Herman Wessel. Det er ei humoristisk forteljing som kritiserer rettsmakta og mangelen på fornuft i samfunnet. Diktet blei skrive i 1770-åra og trykt for første gong i 1784, i vekebladet til Wessel, Votre Serviteur Otiosis.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Wessel_smedbager04.jpg/220px-Wessel_smedbager04.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Wessel_smedbager05.jpg/220px-Wessel_smedbager05.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Wessel_smedbager07.jpg/220px-Wessel_smedbager07.jpg)
Handlinga går føre seg i ein liten by der det bur to bakarar og ein smed. Smeden drep ein annan mann og blir stilt for retten. Fire av borgarane i byen seier til dommaren at dei berre har ein smed i byen, og derfor må dommaren la smeden gå. Og sidan byen har to bakarar, og den eine er gammal og skrøpeleg, kan heller han sone straffa, og bli hengt, i staden for smeden.
Slik går det: Bakaren blir dømt til døden uskuldig, mens den skuldige smeden får gå fri. Frå dette diktet kjem uttrykket «å retta bakar for smed», om å straffa feil person for eit brotsverk.
Moralen i forteljinga, hevdar Wessel, er at ein alltid skal vere førebudd på døden.
Fleire stader i diktet vender forfattaren seg til lesaren for å overbevisa om at han ikkje skriv om seg sjølv.