Sigrid Undset
norsk forfattar (1882–1949) From Wikipedia, the free encyclopedia
norsk forfattar (1882–1949) From Wikipedia, the free encyclopedia
Sigrid Undset (20. mai 1882–10. juni 1949) var ein norsk forfattar som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Ho skreiv på riksmål, og er mest kjend for romanane om livet i skandinaviske land i mellomalderen. Undset sitt mest kjende verk er Kristin Lavransdatter (publisert 1920–1922).
| Sigrid Undset | |
 | |
| Statsborgarskap | Noreg |
| Fødd | 20. mai 1882 Kalundborg |
| Død |
10. juni 1949 (67 år) |
| Yrke | romanforfattar, omsetjar, skribent, manusforfattar, prosaforfatter, lyrikar |
| Sjanger | historisk roman |
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, American Geographical Society |
| Religion | katolisisme |
| Far | Ingvald Undset |
| Mor | Charlotte Undset |
| Ektefelle | Anders Svarstad |
| Sigrid Undset på Commons | |
Undset vart fødd i Kalundborg i Danmark som dotter av arkeologen Ingvald Martin Undset og den danske kona hans. Då Sigrid var to år gamal flytta familien til Kristiania (Oslo).
Den lange yrkeskarrieren hennar tok til i Oslo, der ho arbeidde som kontordame. Ho sende tidleg romanmanuskript til forlaget Gyldendal i København. Direktør Peter Nansen nøgde seg med å svara: «Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke.» Det skulle seinare visa seg at det var særleg som forfattar av historiske romanar Undset skulle verta verdskjend.
Ho debuterte i 1907, med samtidsromanen Fru Marta Oulie. Men gjennombrotet kom med romanen Jenny i 1911.
Ho arbeidde om natta frå ho var ung, åleine, medan ho drakk kaffi og røykte sigarettar. I arbeidet med dei historiske romanane fekk ho konsulenthjelp hjå ekspertise i historie, norrøne tekstar, teologi osb. når det var naudsynt.
Frå 1919 av budde ho på Lillehammer, der ho fekk bygd ut eigedomen Bjerkebæk. Under skrivinga av Kristin Lavransdatter budde ho delvis på ein gard ved Husaby i Skaun, dit delar av handlinga i trilogien er lagt.
Sigrid Undset konverterte til den katolske kyrkja i 1924. Ho gav Den norske katolske kyrkja stor merksemd og stønad, var bidragsytar og redaksjonsmedlem av det katolske tidsskriftet St. Olav. I ei årrekkje skreiv ho for det katolske juleheftet Kimer i klokker, ho donerte pengar for bygging av eit katolsk kapell på slagstaden for slaget ved Stiklestad i Verdal. Ho stifta ei foreining for bøn for norske katolske prestekall, og eit legat for stønad til utdanning til unge katolikkar.
Dei litterære verka hennar handlar mellom anna om problem for bykvinner, og om konfliktane knytt til kvinner som braut med dei tradisjonelle kjønnsrollemønstra. Under den andre verdskrigen kom ho seg over til USA og arbeidde der for frigjering av Noreg.
Sigrid Undset var i ei årrekkje medlem av Forfattarforeninga sitt litterære råd, og formann 1935–40. Ho mottok storkorset av St. Olav i 1947.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
