Pyralidar (Pyralidae) er ein insektfamilie i sommarfuglordenen. Han inneheld sommarfuglar, eller møllar, med smale framvenger og breie, trekanta bakvenger, hovudsakleg i fargane grått, brunt og gult. Dei har vengespenn på mellom 15 og 30 mm. Dei to fremste ribbene i bakvengene er samanvaksne, noko som er eit viktig kjenneteikn for gruppa. Beina deira har torner og er nokså lange. Høyreorgana sit på bakkroppen.

Thumb
Larve av Hypsipyla grandella, som lever av nye skot på mahogni- og sedertre.
Kjappe fakta
Pyralidar
Thumb
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Leddyr Arthropoda
Underrekkje: Seksfotingar Hexapoda
Klasse: Insekt Insecta
Orden: Sommarfuglar Lepidoptera
Infraorden: Heteroneura
Overfamilie: Pyraloidea
Familie: Pyralidar Pyralidae
Latreille, 1809
Lukk

Dei fleste pyralidane har lita tyding for menneske. Nokre av dei kan vera skadedyr for visse plantar og planteprodukt, som bartreborkmøll, daddelmøll, grankonglemøll, kakaomøll, kålpyralide, stikkelsbærpyralide og voksmøll. Ein del typar blir avla fram som fôr til husdyr som reptilar og fuglar. Dei blir også brukt som åte til fiske.

Systematikk

Thumb
Mjølsmalmott Ephestia kuehniella kan vere vanskeleg å bli kvitt inne når stadig nye generasjonar forpuppar seg i småsprekker og legger egg i matvarer.
Thumb
Mikroskopbilete (SEM) av hovudet til ein pyralide.

Ein reknar vanlegvis med fem underfamiliar innan Pyralidaei dag. Ei gruppe, Acentropinae (eller Nymphulinae), som tidlegare blei rekna med i familien, blir somme tider framleis plassert her.

  • Chrysauginae (medrekna Bradypodicolinae, Semniidae) rundt 400 artar, hovudsakleg frå den neotropiske regionen. Larvane livnærer seg vanlegvis av plantar, men nokre har meir uvanlege levemåtar. Nokre av dei lever i tett samband med maur, medan andre lever av og på dovendyr.
  • Galleriinae (medrekna Macrothecinae) rundt 300 artar.
  • Pyralinae (medrekna Endotrichinae, Hypotiinae) rudnt 900 artar, særleg i den gamle verda.
  • Epipaschiinae (medrekna Pococerinae) over 550 skildra artar i tropiske og tempererte regionar (bortsett frå Europa). Larvane ruller, bind fast eller grev i blad. Nokre artar er milde skadedyr mot kommersielle avlingar.
  • Phycitinae (medrekna Anerastiinae, Peoriinae) over 4000 artar fordelt på over 600 slekter. Truleg den vanskelegaste pyralidegruppa å identifisera og klassifisera.

Ein del slekter er ikkje plasserte inn i dette systemet. Nokre av dei høyrer truleg inn i andre grupper som Crambidae eller Obtectomera. Andre kan vera synonym for allereie plasserte grupper.

  • Apocabimoides Neunzig & Goodson, 1992
  • Ardjuna Roesler & Küppers, 1979
  • Cabimoides Neunzig & Goodson, 1992
  • Cryptophycita Roesler & Küppers, 1979
  • Cryptozophera Roesler & Küppers, 1979
  • Delcina Clarke, 1986 (Phycitinae?)
  • Eupassadena Neunzig & Goodson, 1992
  • Gomezmenoria Agenjo, 1966
  • Gunungodes Roesler & Küppers, 1981
  • Indocabnia Roesler & Küppers, 1981
  • Inverina Neunzig & Goodson, 1992
  • Kasyapa Roesler & Küppers, 1981
  • Kaurava Roesler & Küppers, 1981
  • Kumbhakarna Roesler & Küppers, 1981
  • Merangiria Roesler & Küppers, 1979
  • Ohigginsia Neunzig & Goodson, 1992
  • Pseudopassadena Neunzig & Goodson, 1992
  • Psorozophera Roesler & Küppers, 1979

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.