Nuristanske språk er ei undergruppe av dei indoiranske språka og blir snakka i Afghanistan og Pakistan, i isolerte fjellområde i Hindukush.
Nuristanske språk | ||
Klassifisering: | Indoeuropeisk
| |
Vidare inndeling: |
| |
Område: | Afghanistan og Pakistan | |
Klassifikasjon
Dei nuristanske språk blei først skildra av språkforskarar på 1800-talet. Ettersom det gamle namnet på området dei blir tala i var Kafiristan, var dei først kjende som kafiiri, kafiristani eller kaffirspråk, men ettersom «kaffir» tyder 'vantru' blei området omdøypt til Nuristan – Nur tyder 'lys'.
Det er nå vanleg å klassifisera dei nuristanske språka som ei eiga grein av den indoiranske språkgruppa, men dei er også blitt klassifiserte som ei undergruppe av dardiske språk, som indoariske språk og som opphavleg iranske språk med sterk påverking frå dardiske språk.
Språk
Det er fem nuristanske språk, alle med forskjellige dialektar:
- Askunu (2 000 talarar)
- Kamkata-viri (24 200 talarar)
- Vasi-vara (2 000 talarar)
- Tregami (1 000 talarar)
- Kalasha-ala (2 000 talarar)
Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «Nuristanske språk» frå Wikipedia på bokmål, og «Nuristani languages» frå Wikipedia på engelsk den 10. juni 2008.
Bakgrunnsstoff
- Kendall D. Decker (1992) Languages of Chitral http://www.ethnologue.com/show_work.asp?id=32850
- Georg Morgenstierne (1926) Report on a Linguistic Mission to Afghanistan. Instituttet for Sammenlignende Kulturforskning, Serie C I-2. Oslo. ISBN 0-923891-09-9
- Karl Jettmar (1985) Religions of the Hindu Kush ISBN 0-85668-163-6
- J. P. Mallory, In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology and Myth, Thames and Hudson, 1989.
- James P. Mallory & Douglas Q. Adams, "Indo-Iranian Languages", Encyclopedia of Indo-European Culture, Fitzroy Dearborn, 1997.
- SIL Ethnologue
- Strand, Richard F. (1973) "Notes on the Nûristânî and Dardic Languages." Journal of the American Oriental Society, 93.3: 297-305.
- Richard Strand's Nuristân Site Arkivert 2005-08-22 ved Wayback Machine. (engelsk)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.