Den minoiske sivilisasjonen (om lag 2700–1450 fvt.) på Kreta var den første europeiske høgkulturen og ein del av den egeiske kulturen. Han var ein utvikla bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innverknad i heile det indre Middelhavsområdet.
Blømingstida til den minoiske kulturen var tida mellom år 2000 fvt. og 1450 fvt. Då blei det bygd store palass ein rekke stader på Kreta. I år 1450 fvt. blei Kreta råka av jordskjelv som raserte palassa, og om lag 1420 fvt. blei øya erobra av greske folkeslag med tilknyting til dei mykenske herskarane.
Namnet
.jpg)
Det moderne namnet på kulturen er avleidd frå kong Minos, som dei gamle grekarane meinte herska over Knossos ein gong i fortida. Det var den britiske arkeologen Arthur Evans som gjorde namnet kjent etter å ha funne bygningssport han sette i sambanmd med den sogeomspunne labyrinten til Minos ved Knossos ved byen Iráklio. Karl Hoeck hadde då allereie delt inn historia til Kreta i fire tidsperiodar, den fyrste førminoisk og den andre minoisk (minoisch, som han tidfesta til kring 1400- til 1200-talet f.Kr.[1][2]
Kva minoerane kalla seg sjølve er ukjent, men det egyptiske «Keftiu», semittiske «Kaftor» og «Kaptara» i Mari-arkiva viser til det minoiske Kreta. Dette kan ha vore eit eksonym nytta av egyptarane, eller ei endonym med opphav i minoisk.[3][4][5][6] Dette namnet kan også ha blitt nemnt i Bibelen i Amos 9,7: «Eg førte Israel opp frå Egypt, men også filistrane frå Kaftor og aramearane frå Kir.»
Kronologi og historie
Arkeologar nyttar to system med relativ kronologi framfor å nytte kalenderdatoar for den minoiske perioden. Den første, som blei skapt av Evans og endra av seinare arkeologar, er basert på stilar i keramikken. Han deler den minoiske perioden inn i tre hovudepokar, tidleg minoisk (EM), mellom-minoisk (MM) og sein minoisk (LM). Desse epokane har underinndelingar, til dømes tidleg minoisk I, II III (EMI, EMII, EMIII). Eit anna system lagt fram av den greske arkeologen Nicolas Platon er basert på utviklinga i dei bygnadsområda som er kjente som «palass» ved Knossos, Faistos, Malia og Kato Zakros, og deler den minoiske perioden inn prepalatiale, neopalatiale og postpalatiale periodar. Tilhøvet mellom desse systema finn ein med omtrentlege kalenderår hos Warren og Hankey (1989).
Alle kalenderdatoar i denne artikkelen er omtrentlege og blir stadig drøfta.
Litteratur
- Benton, Janetta Rebold and DiYanni, Robert. Arts and Culture: An Introduction to the Humanities. Volume 1. Prentice Hall. New Jersey, 1998.
- Bourbon, F. Lost Civilizations. Barnes and Noble, Inc. New York, 1998.
- Branigan, Keith, 1970. The Foundations of Palatial Crete.
- Branigan, Keith, 1999. «The Nature of Warfare in the Southern Aegean During the Third Millennium B.C.,» s. 87-94 In Laffineur, Robert, ed., Polemos: Le Contexte Guerrier en Égée à L’Âge du Bronze. Actes de la 7e Rencontre égéenne internationale Université de Liège, 1998. Université de Liège, Histoire de l’art d’archéologie de la Grece antique.
- Burkert, Walter, 1985. Greek Religion. J. Raffan, trans. Cambridge: Harvard Univ. Press. ISBN 0-674-36281-0
- Cadogan, Gerald, 1992, «Ancient and Modern Crete,» i Myers et al., 1992, Aerial Atlas of Ancient Crete.
- Castleden, Rodney, 1993, Minoans: Life in Bronze Age Crete, Routledge, ISBN 0-415-08833-X
- Callender, Gae (1999) The Minoans and the Mycenaeans: Aegean Society in the Bronze Age Oxford university press, Victoria 3205, Australia
- Driessen, Jan, 1999."The Archaeology of Aegean Warfare,” s. 11-20 in Laffineur, Robert, red., Polemos: Le Contexte Guerrier en Égée à L’Âge du Bronze. Actes de la 7e Rencontre égéenne internationale Université de Liège, 1998. Université de Liège, Histoire de l’art d’archéologie de la Grece antique.
- Evans, Arthur, 1921-35. The Palace of Minos: A Comparative Account of the Successive Stages of the Early Cretan Civilization as Illustrated by the Discoveries at Knossos, (gitt ut på nytt 1964).
- Floyd, Cheryl, 1999, «Observations on a Minoan Dagger from Chrysokamino,» s. 433-442 In Laffineur, Robert, red., Polemos: Le Contexte Guerrier en Égée à L’Âge du Bronze. Actes de la 7e Rencontre égéenne internationale Université de Liège, 1998. Université de Liège, Histoire de l’art d’archéologie de la Grece antique.
- Gates, Charles, 1999. «Why Are There No Scenes of Warfare in Minoan Art?» s 277-284 In Laffineur, Robert, red., Polemos: Le Contexte Guerrier en Égée à L’Âge du Bronze. Actes de la 7e Rencontre égéenne internationale Université de Liège, 1998. Université de Liège, Histoire de l’art d’archéologie de la Grece antique.
- Gesell, G.C., 1983, «The Place of the Goddess in Minoan Society», red. O. Krzyszkowska and L. Nixon, «Minoan Society», Bristol
- Goodison, Lucy, and Christine Morris, 1998, «Beyond the Great Mother: The Sacred World of the Minoans,» i Goodison, Lucy, and Christine Morris, red., Ancient Goddesses: The Myths and the Evidence, London: British Museum Press, s. 113-132.
- Hawkes, Jacquetta, 1968. Dawn of the Gods. New York: Random House. ISBN 0-7011-1332-4
- Higgins, Reynold, 1981. Minoan and Mycenaean Art, (revidert utgåve).
- Hood, Sinclair, 1971, The Minoans: Crete in the Bronze Age. London.
- Hood, Sinclair, 1971. The Minoans: The Story of Bronze Age Crete
- Hutchinson, Richard W., 1962. Prehistoric Crete (nytrykk 1968)
- Krzszkowska, Olga, 1999. «So Where’s the Loot? The Spoils of War and the Archaeological Record,» s. 489-498 i Laffineur, Robert, red., Polemos: Le Contexte Guerrier en Égée à L’Âge du Bronze. Actes de la 7e Rencontre égéenne internationale Université de Liège, 1998. Université de Liège, Histoire de l’art d’archéologie de la Grece antique.
- Lapatin, Kenneth, 2002. Mysteries of the Snake Goddess: Art, Desire, and the Forging of History. Boston: Houghton Mifflin. ISBN 0-306-81328-9
- Manning, S.W., 1995. «An approximate Minoan Bronze Age chronology» i A.B. Knapp, ed., The absolute chronology of the Aegean Early Bronze Age: Archaeology, radiocarbon and history (Appendix 8), in series Monographs in Mediterranean Archaeology, Vol. 1 (Sheffield: Sheffield Academic Press)
- Marinatos, Nanno, 1993. Minoan Religion: Ritual, Image, and Symbol. Columbia, SC: University of South Carolina Press.
- Marinatos, Spyridon, 1960. Crete and Mycenae (opphavleg publisert på gresk, 1959), fotografi av Max Hirmer.
- Marinatos, Spyridon, 1972. «Life and Art in Prehistoric Thera,» i Proceedings of the British Academy, vol 57.
- Mellersh, H.E.L., 1967. Minoan Crete. New York, G.P. Putnam’s Sons.
- Nixon, L., 1983. «Changing Views of Minoan Society,» i L. Nixon, red. Minoan society: Proceedings of the Cambridge Colloquium, 1981.
- Pichler, H & Friedrich, W, L (1980) Mechanism of the Minoan Eruption of Santorini, i Thera and the Aegean World, vol.2, red. C. Doumas, London
- Rehak, Paul, 1999. «The Mycenaean ‘Warrior Goddess’ Revisited,» s. 227-240, i Laffineur, Robert, red. Polemos: Le Contexte Guerrier en Égée à L’Âge du Bronze. Actes de la 7e Rencontre égéenne internationale Université de Liège, 1998. Université de Liège, Histoire de l’art d’archéologie de la Grece antique.
- Schoep, Ilse, 2004. «Assessing the role of architecture in conspicuous consumption in the Middle Minoan I-II Periods.» Oxford Journal of Archaeology vol 23/3, s. 243-269.
- Sakellarakis, Y. og E. Sapouna-Sakellarakis, Drama of Death in a Minoan Temple, National Geographic, 1981, nr. 159, s. 205–222
- Warren P., Hankey V., 1989. Aegean Bronze Age Chronology (Bristol).
- Willetts, R. F., 1976 (utgåve fra 1995), The Civilization of Ancient Crete, New York: Barnes & Noble Books. ISBN 1-84212-746-2
Bakgrunnsstoff
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
