![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bb/Distribution-myn2.png/640px-Distribution-myn2.png&w=640&q=50)
Mayaspråk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mayaspråk utgjer ein språkfamilie som blir snakka i Mexico og det nordlege Mellom-Amerika. Mayaspråka blir snakka av over 6 millionar mayaar, hovudsakleg i Guatemala, Mexico og Belize. I 1996 anerkjende Guatemala formelt 21 mayaspråk innanfor grensene sine,[1] medan Mexico anerkjenner ytterlegare åtte.[2]
Mayaspråk | ||
Vidare inndeling: |
| |
Område: | Mesoamerika: sørlege Mexico, Guatemala, Belize, vestlege Honduras og El Salvador | |
ISO 639-2/5: | myn | |
ISO 639-5: | myn | |
Mayaspråkfamilien er ein av dei best dokumenterte og mest studerte i Amerika.[3] Dei moderne mayaspråka stammar frå urmaya, eit språk ein trur blei snakka for minst 5000 år sidan og som har vorte delvis rekonstruert. Mayaspråk er ein del av det mesoamerikanske språkområdet, ein språkbunt som har utvikla seg gjennom tusenvis av år i Mesoamerika. Alle mayaspråka har dei typiske trekka frå dette området. Døme på dette er ergativitet og bruken av relasjonelle substantiv i staden for preposisjonar.
Under den førkolumbiske perioden vart nokre av mayaspråka skrivne med mayaglyffar. Denne skrifta er kjend frå perioden 300–200 f.Kr. under den seine førklassiske perioden (400 f.Kr.–250 e.Kr.),[4] men er best dokumentert under mayasivilisasjonens klassiske periode (sa. 250–900 e.Kr.). Dei over 10 000 verna mayainskripsjonene på bygningar, monument, keramikk og barkepapirkodeksar,[5] kombinert med den rike litteraturen på mayaspråk skriven med det latinske alfabetet etter den spanske koloniseringa, dannar eit viktig grunnlag for dagens forståing av den førkolumbiske historia til Amerika.