From Wikipedia, the free encyclopedia
Læreboknormalen var fram til 2012 ei trongare norm enn rettskrivinga. Hovudformålet med læreboknormalen er å få ei mest mogeleg einsarta skriftnorm i lærebøkene i skolen. Læreboknormalen har òg vore norm for språket i NRK og i statsforvaltinga. Til læreboknormalen høyrer eineformer, jamstilte former og hovudformer, medan sideformer som i ordlistene er sett i [klammar], er godkjend rettskriving som ikkje ligg innanfor læreboknormalen.
Prinsippet med eit skilje mellom læreboknormal og godkjend rettskriving har følgd rettskrivingsreformene av 1907, 1917 og 1938. Bakgrunnen var at stor valfridom i den offisielle rettskrivinga kunne medføre vanskar i norskundervisninga; elevane burde møte ei fastare norm i skolebøkene.
I 1959 vedtok Stortinget ein ny læreboknormal som bygde på rettskrivinga av 1938. Læreboknormalen vart endra noko i konservativ lei på 1980-talet. I 2005 vart læreboknormalen oppheva i bokmål, og skiljet mellom hovudformer og sideformer var borte. Samtidig vart rettskrivingsnorma stramma inn, ved at ein del tilnærmingsformer (folkemålsformer) vart tekne ut or ordlistene.
På årsmøtet i Norsk språkråd i februar 1997 vedtok nynorskseksjonen nye prinsipp for normeringa av nynorsk:
I 2005 var det gjort framlegg om å oppheve skiljet mellom hovudformer og sideformer, men i nynorsk rettskriving valde departementet å halde på læreboknormalen fram til 1. august 2012.
Det vil vera gale å seie at norsk innanfor læreboknormalen gir eit betre språk enn eit språk innanfor dei vidare rettskrivingsnormene. Men læreboknormalen hjelper språkbrukarane til ei meir konsekvent språkføring.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.