Vulkansk platå er eit platå danna gjennom vulkansk aktivitet. Det finst to hovudtypar: lavaplatå og pyroklastiske platå.

Lavaplatå

Thumb
Pajaritoplatået i New Mexico i USA er eit døme på eit vulkansk platå.

Lavaplatå blir danna av lettflytande basaltisk lava gjennom ei rad rolege utbrot (utan eksplosjonar) gjennom ei rekkje ventilar.

Når desse utrbota skjer fleire gonger etter kvarandre kan dei dekkja det opphavlege landskapet og byggja opp eit platå som kan innehalda lavasletter, sinderkjegler, skjoldvulkanar og andre vulkanske landformer. I nokre høve kan lavaplatå vera del av ein enkelt vulkan. Eit døme på dette er den store skjoldvulkanen Level Mountain nord i Britisk Columbia i Canada.[1]

Andre døme på lavaplatå er Columbia-platået i Nord-Amerika og det undersjøiske Ontong Java-platået i Stillehavet.

Pyroklastisk platå

Pyroklastiske platå blir danna av store pyroklastiske straumar og er danna av pyroclastiske bergartar: agglomerat, tefra, vulkansk oske omdanna til tuff, mafiske eller felsiske mineral. Pyroklastiske platå blir også kalla ignimbritt-platå.

Nokre døme er Shirasu-Daichi, som dekkjer nesten heile sørlege Kyūshū i Japan,[2] og North Island Volcanic PlateauNordøya på New Zealand.

Thumb
Central Plateau på Nordøya som viser tre aktive vulkantoppar: Snødekte Ruapehu (venstre), koniske Ngauruhoe (midten) og den breie Tongariro (høgre)


Kjelder

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.