![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Honor%25C3%25A9_Daumier%252C_Boh%25C3%25A9miens_de_Paris_-_Le_claqueur%252C_1842.jpg/640px-Honor%25C3%25A9_Daumier%252C_Boh%25C3%25A9miens_de_Paris_-_Le_claqueur%252C_1842.jpg&w=640&q=50)
Klakør
From Wikipedia, the free encyclopedia
Klakør (frå fransk claqueur) er ein tilskodar som applauderer mot betaling eller gåver. I overført tyding kan ordet «klakør» også brukast om ein ukritisk tilhengjar av ein ideologi, sak, person eller liknande.[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Honor%C3%A9_Daumier%2C_Boh%C3%A9miens_de_Paris_-_Le_claqueur%2C_1842.jpg/640px-Honor%C3%A9_Daumier%2C_Boh%C3%A9miens_de_Paris_-_Le_claqueur%2C_1842.jpg)
Det franske ordet «claque» tyder eigentleg 'slag med flat hand', men blei etterkvart brukt om ei organisert gruppe som gav sterk respons ved musikk- og teaterførestillingar. Claque-ar eller klakkar er særleg knytte til Paris, men blei også utbreidde i London på 1800-talet, til dømes ved Royal Italian Opera, og ved Metropolitan Opera i New York ved byrjinga av 1900-talet.[2] Klakørar forsvann frå det meste av Europa og USA i løpet av 1900-talet, men ordninga har halde fram visse stader, som ved Bolsjojteatret i Moskva.[3]
Det finst også døme på at klakørar kan brukast til utpressing, der utøvarar kan bli bua eller forstyrra dersom klakørane har noko imot dei.[3]