From Wikipedia, the free encyclopedia
Khoisanspråk er ei gruppe språk som blir snakka i det sørlege Afrika (Sør-Afrika, Namibia, Angola og Botswana). Khoisan vart føreslått som ein språkfamilie av Joseph Greenberg,[1] men lingvistar som studerer språka har forkasta ideen om at dei utgjer ein genetisk familie.[2][3] Grunnen til at Greenberg sitt framlegg fekk såpass gjennomslag var dels at khoisanspråka alle bruker klikkelydar, og dels at ingen av dei høyrer til nokre andre afrikanske språkfamiliar.
Hadza (isolat, 800 talarar i Tansania)
Sandawe (isolat, 40000 talarar i Tansania)
Desse blir ofte referert til som nordkhoisanspråk.
Desse blir ofte referert til som sørkhoisanspråk.
Desse blir ofte referert til som midtkhoisanspråk.
Til saman har språka som blir referert til som khoisanspråk omtrent 150 000 talarar. I dag vert dei talt i Kalahari-ørkenen i sørvestlege Afrika, og i ein liten del av Tanzania. Det einaste vidstrakte språket er nama, med ein kvart million brukarar. Sandawe kjem på andre plass, med 40 000, og ju har 30 000. Mange av språka minskar i utbreiing, og er sjeldne og/eller utdøyande – nokre av språka er allereie utdøydde.
Det einaste karakteristisk trekket som er felles for khoisanspråka er dei såkalla klikkelydane. Språket juǀ'hoan har 30 klikk-konsonantar og rundt 90 ulike fonem. Språka ǃXóõ og ǂHõã er like komplekse. Dei einaste andre språka som brukar slike klikkelyder, er bantuspråka som blir snakka i nærleiken, som t.d. nguni-språka (mellom anna zulu, xhosa og nedebele) og gciriku.
Khoisanfolka i Botswana blir rekna for ein av dei eldste greinene av menneskeslekta.