Fraktal
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ein fraktal er eit geometrisk objekt som er uregelmessig på alle målestokkar, og ser ut til å vere 'oppstykka' på eit radikalt vis. Nokre av dei beste døma kan delast slik at kvar av delane liknar det originale objektet. Fraktalar blir sagt å ha uendelege detaljar, og dei kan faktisk ha ein formlik struktur som finst på ulike forstørringsnivå. I mange tilfelle, kan ein fraktal genererast ved eit gjentakande mønster gjennom ein typisk rekursiv eller iterativ prosess. Omgrepet fraktalt vart først nytta i 1975 av Benoît Mandelbrot, frå det latinske fractus eller «broten». Før Mandelbrot brukte omgrepet, kalla ein slike strukturar (Koch-snøflaket, til dømes) for monsterkurver.
Fraktalar av mange slag vart opphavleg studert som matematiske objekt. Fraktalgeometri er den greina av matematikken som studerer eigenskapane til slike fraktalar. Han skildrar mange situasjonar som ikkje enkelt kan forklarast av klassisk geometri, og dette har ofte vorte nytta i vitskap, teknologi og datagenerert kunst. Dei omgrepsmessige røtene til fraktalar kan sporast tilbake til forsøk på å måle storleiken på objekt der tradisjonelle definisjonar basert på euklidisk geometri eller differensialrekning sviktar.