Den greske sjølvstendekrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den greske sjølvstendekrigen (1821–1829), òg kalla Den greske revolusjonen (gresk Ελληνική Επανάσταση Elliniki Epanastasi; osmansk يؤنان ئسياني Yunan İsyanı), var ein krig grekarane starta for å få tilbake sjølvstende for Hellas frå Det osmanske riket. Etter ein lang og blodig krig, og med hjelp frå Stormaktene, fekk Hellas endeleg sjølvstende i Konstantinopeltrakten i juli 1832. Grekarane vart dermed det første folket underlagt Det osmanske riket som fekk sjølvstende. Sjølvstendedagen 25. mars 1821 er Hellas sin nasjonaldag.
Kjappe fakta Dato, Stad ...
Den greske sjølvstendekrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av sjølvstendekrigar | |||||||
Germanos velsignar revolusjonsflagget i Agia Lavra-klosteret. Oljemåleri av Theodoros Vryzakis frå 1865. | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
Hellas Storbritannia Frankrike Det russiske keisardømet |
Det osmanske riket Egyptiske khedivater | ||||||
Styrkar | |||||||
100 000 grekarar | 400 000 osmanarar 12 000 egyptarar | ||||||
Tap | |||||||
50 000 grekarar 181 britar, franskmenn og russarar |
115 000 osmanarar 5 000 egyptarar |
Lukk