Bombefartøy
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bombefartøy eller bombeskip var ein type seglskip hovudsakleg utstyrt med bombekastarar i staden for kanonar.
Bombefartøya dukka opp i 1681 i Frankrike, der eit våpen med krum bane på granatane kunne monterast på eit fartøy som kunne frakte det tyngste artilleriet mot forsvarsverk frå sjøsida. Det var mogleg å skyte bombegranatar med ein masse på inntil 200 pund frå dei sterkaste bombarderfartøya som var i bruk heilt fram til slutten av 1800-talet, då meir langtrekkende sjøartilleri kom til, slik at ein ikkje trong å gå så nær strendene, der forsvarsverka og byane låg.
Den viktigaste verdien til bombefartøya var i mange sine auge ikkje at det vart nytta som bombardementsvåpen mot forsvarsverk, som til tider kunne vere ineffektivt, men som terrorvåpen. Døme på dette såg ein under åtaka på København i 1700, 1801 og 1807, sjølv om det grunne farvatnet hindra det vondaste ved alle dei tre bombardementa, slik at visse bombekastarar vart sett på land. Bombefartøy vart med granatar og bomber, som kunne medføre store skadar i ein by, vart teken i bruk som terrorvåpen av franskmennene under Ludvig XIV.