![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Nine-banded_Armadillo.jpg/640px-Nine-banded_Armadillo.jpg&w=640&q=50)
Beltedyr
pattedyrfamilie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Beltedyr (vitskapleg namn Dasypodidae) er ei gruppe gomlarar. Det finst omkring 20 nolevande artar, dei fleste er søramerikanske. Den minste arten blir 15 cm og den største 150 cm lang. Oversida av kroppen er dekt av eit tungt panser av hornplater. Føda er variert.
Beltedyr | |
![]() | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Pattedyr Mammalia |
Infraklasse: | Placentale pattedyr Placentalia |
Overorden: | Xenarthra |
Orden: | Cingulata |
Familie: | Beltedyr Dasypodidae Gray, 1821 |
Under jakta på små virveldyr og insekt grev beltedyret bytet opp av jorda i stor fart. Beltedyret er avhengig av å ha konstant luktkontakt med bytet. Samstundes kan ikkje dyret puste under gravinga fordi det ville få støv i nasen. Nibandsbeltedyret løyser problemet med at det kan lukte utan å puste, samstundes kan det halde pusten i 6 minutt medan gravinga skjer. Beltedyret har knapt tenner. Beltedyret er heilt og halde basert på forsvarsteknikk, og graveevna er ein del av denne. Beltedyret har i tillegg eit solid panser av beinplater som dekker hovud og kropp. Indianarane i Amazonas jaktar på beltedyret, særleg nibandsbeltedyret.