Ambra
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ambra er eit sekret som vert utskild i tarmen til spermasettkvalen. Det var tidlegare nytta til parfyme, men sekretet vert i dag framstilt kunstig.
Det er eit solid, voksaktig, brennbar substans med grå eller svartaktig farge. Han har ein særskild søtleg, jordaktig lukt. Det er i dag stort sett erstatta med syntetiske stoff, men vert framleis til ein viss grad nytta i produksjon av parfyme som fiksering av dufta. Ambra vart òg forma, tørka, dekorert og bore som smykker, særskild i renessansen. Det vart ofte forma til kuler.
Ambra oppstår som ein galleaktig sekresjon i meltingssystemet hos spermasettkvalen og finst flytande på havet, eller i sand nær kysten. Ambra kan finnast i Atlanterhavet, ved kysten av Brasil og Madagaskar, òg ved kysten av Afrika, ved Austindia, fastlands-Kina, Japan, India, Australia, New Zealand og Molukkane. Det meste av kommersielt produsert ambra kjem derimot frå Bahamas og New Providence.
Siden nebba til kjempeblekksprutar har blitt funnen i ambraklumpar, har forskarar teoretisert at kvalen produserer stoffet for å verne innvolane mot harde, skarpe lekamar han har fått i seg. Nokre gonger finn ein det òg i magen til kvalar.
Da svartedauden herja i Europa, var det ein førestilling hos folk at det hjelpte mot smitten å bere med seg ein klump ambra. Grunnen var at lukta frå ambraen maskerte lukta frå pesten. Ein trudde feilaktig at lukt var ein smitteberar av pesten.