Noun
bån n (plural bånet)
- (dialectal) alternative form of barn (“child”)
1984, Jon Hvitsand, Soga om Hørteverket, [Hørte]: Hørtesogelaget, page 207:Han og kona, som ein ikkje veit namn på, hadde fleire bon ihop.- He and his wife, whose name we don't know, had multiple children together.
1967, Åsta Holth, Kapellet, Oslo: Gyldendal, page 111:Når båna ville lære det språket som foreldra tala seg i millom, sa gjerne foreldra: «De skal ikkje lære det. Det er stygt!»- Whenever the children wanted to learn the language which their parents spoke between themselves, the parents might say: "You shouldn't learn it. It's foul!"
1948, Tore Ørjasæter, Christophoros, Oslo: Norli, page 143:Og eg har bånet med til deg.- And I brought you the child.
1928, Tarjei Vesaas, Dei svarte hestane [The Black Horses], Oslo: Olaf Norlis forlag, page 313:Eg hev fenge eit lite baan, eg kann ikkje ut på langreise.- I have born a small child, I cannot travel far.
1899, Hulda Garborg, Heimestell, Kristiania: Den 17de Mai, page 30:Lat ikkje baan elder sjuke folk sjaa paa slagting!- Do not let children or sick people watch the slaughtering [i.e. of animals].
1890, Jørund Telnes, Netar [Nights], Kristiania, page 53:„Mat!“ ropar Boni og tuttrar og græt.- "Food!" cry the children, whining and weeping.
1853, Ivar Aasen, Prøver af Landsmaalet i Norge, Christiania: Carl C. Werner & Comp., page 55:Bon'i deires va ſtore, aa dei eldſte va vakſne jamvæl- Their children were big, the eldest even were grownups.
1704, “Hap up qvar Ejn Bærge tind”, in Den fyrste morgonblånen, Oslo: Novus, published 1990, page 66:utu Likna ingen hejl [e]l End fær mæ Bonom- From likeness none rather than one gets with [his] children
References
- Ivar Aasen (1850) “Barn”, in Ordbog over det norske Folkesprog (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000