E.N. Setälä
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eemil Nestor Setälä (født 27. februar 1864 i Kokemäki, død 8. februar 1935 i Helsinki) var en finsk filolog, folkelivsforsker og politiker.[1][2]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Back_row_from_left_Ilmari%2C_Kaarle%2C_Helmi_with_spouse_E.N._Set%C3%A4l%C3%A4%3B_in_front_Aune%2C_Helena_n%C3%A9e_Cleve%2C_Aino_1890s_maybe.jpg/320px-Back_row_from_left_Ilmari%2C_Kaarle%2C_Helmi_with_spouse_E.N._Set%C3%A4l%C3%A4%3B_in_front_Aune%2C_Helena_n%C3%A9e_Cleve%2C_Aino_1890s_maybe.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/E-N-Set%C3%A4l%C3%A4-1964.jpg/320px-E-N-Set%C3%A4l%C3%A4-1964.jpg)
E.N. Setälä | |
---|---|
Personlig information | |
Født | Emil Nestor Setälä ![]() 27. februar 1864 ![]() Kokemäki, Finland ![]() |
Død | 8. februar 1935 (70 år) ![]() Helsinki, Finland ![]() |
Gravsted | Hietaniemi kirkegård ![]() |
Politisk parti | Ungfinska partiet, Samlingspartiet ![]() |
Ægtefælle | Helmi Krohn (1891-1913) ![]() |
Børn | Annikki Setälä, Sirkka Setälä, Salme Setälä, Vilho Setälä ![]() |
Familie | Kai Setälä (Grandnevø) ![]() |
Uddannelse og virke | |
Uddannelsessted | Helsinki Universitet ![]() |
Medlem af | Det Preussiske Videnskabsakademi ![]() |
Beskæftigelse | Sprogforsker, universitetsunderviser, diplomat, antropolog, politiker ![]() |
Arbejdsgiver | Helsinki Universitet ![]() |
Nomineringer og priser | |
Udmærkelser | Den Opstigende Sols Orden, 1. klasse (1928), Jernkorset af 2. klasse (1918), Storkors af Sankt Olavs Orden (1926), Frihedskorset (Estland) (1925), Ordenen Polonia Restituta Storkors (1928) med flere ![]() |
Information med symbolet ![]() |
Setälä var professor i finsk sprog og litteratur fra 1893 til 1929, rektor ved Turku universitet fra 1926, grundlagde forskningsinstituttet Suomen tutkimuslaitos i 1930 og blev dets første direktør.
Sammen med Kaarle Krohn redigerede Setälä fra 1901 tidsskriftet Finnisch-ugrische Forschungen, og sammen med Heikki Paasonen undersøgte på en grundlæggende måde, beslægtningen mellem de finsk-ugriske sprog og samojediske sprog. Setälä forfattede også folklore som Sammon arvoitus (1932).
Under russifiseringstrykket i 1890-1910 relaterede Setälä til selvstendighedssøgende Ungfinske parti. Han sad i stenderrigsdagen i 1904-06; og i parlamentet indtil 1927. I striden om statsform var han monarkist, og knyttede sig derefter til Samlingspartiet. Han deltog i "senatet" (regeringen) under Pehr Evind Svinhufvud 1916-17 og J. K. Paasikivi 1918. Han var undervisningsminister i 1925, sekretær i 1925-26 og den finske ambassadør til Danmark og Ungarn i 1927-30.
Setälä blev begravet på Hietaniemi Kirkegård in Helsinki.[3]