Qing-dynastiet
keiserlig dynasti i Kina 1644-1912 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912. Det ble grunnlagt av en mandsjustamme fra Mansjuria som styrtet Ming-dynastiet. På 1700-tallet opplevde keiserdømmet en ny storhetstid ettersom man lyktes i å dra nytte av europeernes kolonier til økonomisk vinning. Dette ledet imidlertid til opiumskrigene (1839–1842 og 1856–1860) mot Storbritannia, kriger som kineserne tapte. Dermed ble Kina tvunget inn i handelsavtaler som gavnet britene mer enn dem. På 1800-tallet fulgte også den fransk-kinesiske krig (1883–1885) og den første kinesisk-japanske krig (1894–1895). Kineserne tapte dem begge.
- Qing har også andre betydninger.
大清 Qing-dynastiet | ||||
| ||||
---|---|---|---|---|
Flagg mellom 1889 og 1912 | ||||
Nasjonalsang 《鞏金甌》 «Gong Jin'ou» («En kopp av solid gull») | ||||
Qing-Kina på 1700-tallet | ||||
Hovedstad | Beijing | |||
Språk | Mandarin, mandsjuisk, mongolsk, tibetansk, uigursk, | |||
Religion | Himmeltilbedelse, buddhisme, kinesisk folkereligion, konfucianisme, taoisme, islam, sjamanisme, andre. | |||
Styreform | Monarki | |||
Keiser | ||||
- 1644-1661 | Shunzhi-keiseren (første) | |||
- 1908-1912 | Xuantong-keiseren (siste) | |||
Enkekeiserinne | ||||
- 1908-1912 | Xiao Ding Jing | |||
Statsminister | ||||
- 1911 | Yikuang | |||
- 1911-1912 | Yuan Shikai | |||
Historisk periode | Imperialismen | |||
- Grunnlagt | 1644 | |||
- Ming-dynastiet faller | 25. april 1644 | |||
- Slaget ved Shanghai-passet | 27. mai 1644 | |||
- Den første kinesisk-japanske krig | 1. august 1894 - 17. april 1895 | |||
- Xinhairevolusjonen | 10. oktober 1911 | |||
- Puyi abdiserer | 12. februar 1912 | |||
Areal | ||||
- 1760-estimat | 13 150 000 km² | |||
- 1790-estimat (vasaller inkludert) | 14 700 000 km² | |||
Innbyggere | ||||
- 1740-estimat est. | 140 000 000 | |||
- 1776-estimat est. | 268 238 000 | |||
- 1790-estimat (vasaller inkludert) est. | 301 000 000 | |||
Befolkningstetthet | 20,5 /km² | |||
Valuta | Wén Tael | |||
I dag en del av |
Mot slutten av Qing-dynastiet lå den reelle makt i landet i hendene på utlendinger. Dessuten rådet indre stridigheter som følge av dårlige livsvilkår og nasjonale strømninger som ville drive ut de fremmede maktene. Dette førte til flere store opprør som Taipingopprøret (1850–1864), Nianopprøret (1853–1868) og bokseropprøret (1898–1901).
En militærrevolt i Wuchang den 10. oktober 1911 ble startskuddet for Xinhairevolusjonen, en landsomfattende revolusjon som i februar 1912 tvang den siste keiseren, Xuantong-keiseren, til å abdisere. Derpå ble Republikken Kina proklamert.