Kabel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kabel er et begrep som kan betegne flere ulike objekter, som ikke nødvendigvis likner hverandre i form og funksjon, men fellesnevneren er gjerne at de består av en samling tråder, som i enkelte kabeltyper er vevd eller flettet sammen:
- Elektriske kabler brukes til å til å lede elektrisk strøm. En kabel er bygget opp av to eller flere ledere omgitt av isolasjon.
- Bære- og trekkabler holder oppe hengebroer og kabelbaner og sørger for trekkraft til slike ting som skitrekk. En mer presis betegnelse på slike kabler er vaiere, fra engelsk wire, eller ståltau, som er tau slått av ståltråd. Ordet kabel brukes ofte om de tykkeste vaierne.
- Telefon- og telegrafkabler i form av bunter av ledninger i en mantel av isolasjonsmateriale var vanligere før. Et eksempel er koaksialkabler (også kalt coax-kabler). De tradisjonelle telekommunikasjonskablene er i stor grad avløst av fiberoptiske tråder, som er så solid innpakket og isolert at også dette kalles kabler.
- Trosser/ankertrosser til bruk på skip ble tradisjonelt kalt kabler. De hadde opprinnelig en lengde på 185,2 meter.
Ordet kommer av det latinske capulum og det arabiske habl for tau/rep.