Fotografisk film
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fotografisk film (fra engelsk: film - «hinne») lages av ark av et plastmateriale (polyester eller celluloid) som er dekt med en emulsjon som inneholder lysfølsomme stoffer. Emulsjonen består av krystaller av sølvsalter (sølvbromid, sølvklorid eller sølvjodid) som er innbakt i gelatin. Når emulsjonen blir eksponert for lys (eller annen elektromagnetisk stråling), skjer en kjemisk prosess der sølvsaltkrystallene omdannes til rent sølv. Det mønsteret som derved dannes på filmen av (uomdanna) sølvsalter og sølv, utgjør et latent bilde av motivet. Ved en kjemisk prosess som kalles framkalling, dannes et synlig bilde på filmen.
Film kan framstilles med ulik følsomhet for lys. Størrelsen på krystallene i emulsjonen bestemmer filmhastigheten. Filmhastigheten måles i dag etter en ISO-skala. Et lavt tall (ISO < 50) betyr en langsom film; et høyt tall (ISO > 160) er en rask film. En langsom film er tynt belagt med små krystaller og krever relativt mye lys for at det latente bildet skal oppstå. En rask film har en tjukkere hinne av større krystaller, og krever mindre belysning eller kortere lukkertid før bildet dannes. Til gjengjeld kan svært raske filmer gi et kornet bilde.