Vêrradar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ein vêrradar er ein dopplerradar som i tillegg til å observere ekko frå nedbør, måler farten til nedbørområda. Dette gjer det mogleg å òg seie noko om vindretninga og vindstyrken. Ein kan òg sei noko om nedbørstype (regn, sludd, hagl eller snø). Ved å køyre ein biletserie av bileta, får ein godt hjelpemiddel i korttidsvasrlinga. Ein kan til dømes seie noko om korleis frontsystem forflyttar seg, nydanningar av lågtrykk, byeaktivitet, hagl og torevêr. I USA er vêrradar eit viktig middel i korttidsvarslinga av tornadoar og tropiske orkanar.
Innanfor dekningsområdet til radaren kan ein for ein del timar fram i tid varsle relativt nøyaktig kor og når det kjem nedbør og korleis vindforholda vil bli.
Ein vêrradar består av ein sendar, antenne, mottakar og ei prosesseringseining som produserer og viser produkt. Antenna sender ut elektromagnetiske pulsar. Når desse treffer nedbør, vil signal i form av ekko bli reflekterte tilbake til antenna. Alle vêrradarprodukt blir berekna ut frå ekkoa. Hovudregelen er at dess sterkare ekko, jo større nedbørintensitet.
Det er berre i dei seinare åra at regnekapasitetene har vore gode nok til å kontinuerleg samle inn og prosessere dei store datamengdene ein vêrradar samlar inn.