Den austerrikske arvefølgjekrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den austerrikske arvefølgjekrigen (1740–1748) involverte nesten alle stormaktene i Europa. Krigen starta med påskotet om at Maria Teresia av Austerrike ikkje kunne ta over trona til Habsburgmonarkiet fordi den saliske lova utelukka kvinner i arverekkefølgja.
Den austerrikske arvefølgjekrigen | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Slaget ved Fontenoy av Édouard Detaille. Olje på lerret. | |||||||||
| |||||||||
Partar | |||||||||
Frankrike Preussen Spania Bayern (1741-45) Sachsen (1741-42) Napoli og Sicilia Republikken Genova Sverige (1741–43) |
Austerrike Storbritannia Hannover Dei sameinte Nederlanda Sachsen (1743-45) Kongedømet Sardinia Russland (1741-43) | ||||||||
Kommandantar | |||||||||
Fredrik II Leopold I Leopold II Maurice de Saxe de Broglie Karl VII Lewenhaupt |
Ludwig Khevenhüller Karl Aleksander Otto von Traun Georg II Robert Walpole Waldeck Rutowsky Karl Emmanuel III |
Mollwitz – Chotusitz – Dettingen – Toulon – Pfaffenhofen – Fontenoy – Hohenfriedberg – Soor – Hennersdorf – Kesselsdorf – Roucoux – 1. Finisterre – Lauffeld – 2. Finisterre – Havanna |
Campo Santo – Villafranca – Casteldelfino – Velletri – Madonna dell'Olmo – Bassignano – Piacenza – Rottofreddo - Assietta |
Den lengste og viktigaste delen av krigen var kampane mellom Preussen og Habsburgmonarkiet om regionen Schlesien. Forskjellige andre stormakter deltok i krigen til forskjellige tider, men det som etter kvart vart overraskande var kvaliteten til dei prøyssiske styrkane, som var ein profesjonell hær og ikkje berre ein flokk leigesoldatar slik soldatvesenet stort sett hadde vore før. Sjølv Gustav Adolf, som enkelte gjev æra for å ha funne opp den moderne krigføringa med å kombinere forskjellige våpengreiner,[1] hadde nytta leigesoldatar i stort omfang. Permanente profesjonelle hærar var dyrt då som no.
Det sørvestlege Tyskland, Nederlanda og Italia var, som vanleg, slagmarker mellom Frankrike og Austerrike. Dei vanlege allierte til Frankrike og Preussen, som hadde kjempa saman sidan trettiårskrigen og til ein viss grad lenge før den tid, var Spania og Kongedømet Bayern.
Austerrike vart nærast som ei sjølvfølgje støtta av Storbritannia og Dei sameinte Nederlanda, tradisjonelle fiendar av Frankrike. Andre som i periodar støtta Austerrike var mellom andre Kongedømet Sardinia og Sachsen.
Krigen enda med Aix-la-Chapelle-traktaten i 1748, der Maria Teresia fekk overta etter faren sin. Det einaste landområdet ho tapte var Schlesien.